Emma Østerbø

Test before invest!

MTNC har fått et nasjonalt mandat for å dele erfaringer fra den norske vareproduserende industrien. Mens maskiner og teknologi er tilgjengelige for alle, er kompetansen som er opparbeidet siden 70-tallet unik. Raufoss-klyngen står ut som et av de mest verdifulle fastlandsmiljøene i Norge når det gjelder eksport. Denne kunnskapen er nå blitt samlet og gjort tilgjengelig.

For å konkurrere på et globalt marked innen vareproduksjon, kreves en høy grad av automatisering. Det er dyrt å sløse i Norge, gitt høye innsatsfaktorer og strengt regelverk – en kontekst enkelte deler av verden kan overse. I tillegg er det essensielt med høy kompetanse for å ta slike produkter ut i markedet.

 

Gjennom det nylig lanserte prosjektet er det definert nærmere 350 eksperter som står klare til å assistere.

- Disse bidragsyterne har nødvendig kunnskap for å sikre at bedrifter kan blomstre i Norge. Bevise at prototyping kan skje lokalt, til en konkurransedyktig pris, med færre feil og større sjanse for suksess, forteller Emma Østerbø, som leder initiativet sammen med Tor Henning Molstad og Ragnar Grimstad.

 

 

Begrenset innsikt i manufacturing og produksjonsprosesser kan hindre videre vekst i norsk industri.

- Med vår hjelp kan man overvinne denne barrieren. MTNC lanserer nå en prekvalifiseringsportal, der bedrifter – både store og små – kan få vurdert sine prosjektideer uten kostnad. I portalen vil eksperter med relevant kompetanse vurdere innsendte forslag og gi konkrete anbefalinger for veien videre, avslutter Østerbø.

---

by Emma Østerbø

Industriell vekslingsside i Nortrafo

Nortrafo produserer, videreutvikler, selger, og foretar service på fordelingstransformatorer og produkter for spenningsregulering til netteiere, energiselskaper og industribedrifter. I Nortrafo jobbes det tett med kundene for å utvikle nye løsninger, og med et fokus på innovasjon og konkurransekraft, investeres det kontinuerlig i ny teknologi for å kunne tilby høykvalitets produkter i markedet.

Selskapet har hovedkontor og produksjonsanlegg i Steinkjer, i tillegg til samarbeidspartnere og leverandører både i Norge og utlandet.

 

 

Automatisert produksjon

På Raufoss har en gruppe i regi av SIVA og Katapulten (MTNC), fått i oppdrag å utvikle en arbeidsmodell som grunnlag for økt industriell verdiskaping i Norge. Målgruppen er gründerbedrifter som er modne for å ta steget mot produksjon, eller etablerte bedrifter som går inn på nye produksjonsområder og som ønsker å verifisere sin arbeidsmetodikk.

Nortrafo er en pilot i dette arbeidet. Her får prosjektgruppa testet ut metodikken og tankegodset som ligger bak – den såkalte Industrielle Vekslingssiden.

 

 

En nasjonal modell

- Sluttresultatet skal bli en arbeidsmodell som kan benyttes i alle katapultsentre og SIVA-miljøer i landet, men med et tyngdepunkt i kompetansemiljøet for vareproduksjon på Raufoss. Det er et stort behov for å øke kompetansen for å lykkes med manufacturing i Norge. Regjeringens ambisiøse mål må møtes med konkrete tiltak. Derfor er oppgaven nå å identifisere suksessfaktorer for industriell utvikling, og hvilke aktører som må involveres i denne typen prosjekter. Nortrafo var slik sett en svært spennende pilot for oss, sier Tor Henning Molstad som leder prosjektet på vegne av MTNC.

Arbeidsgruppas medlemmer har nasjonal- og internasjonal spisskompetanse innen automatisert vareproduksjon. Gjennom prosjektet har de jobbet tett med ledelsen og sentrale ansatte i Nortrafo.

Her analyseres dagens situasjon i selskapet for å avdekke utfordringer og forbedringspotensialer. Ut fra denne analysen foreslås prioriterte forbedringstiltak for å sikre den nye produksjonsprosessen. Arbeidsformen som benyttes er en kombinasjon av workshops, befaring, veiledning og en strukturert fremgangsmåte. Et intensivt løp som raskt skal gi resultater. En raskere vei til mål, hvor målet er å unngå fallgruvene.

- Målet er å komme frem til en prioriteringsliste som definerer hvem som er ansvarlig for hva. En utfordring uten ansvar er lite verdt. Hvem har ansvaret, og når skal utfordringen være løst? For å oppnå dette må det utarbeides tydelig ansvarsområder og en god fremdriftsplan, poengterer Molstad.

 

Erfaring som pilot

Ole Petter Bjartnes, med lang fartstid fra Aker, Kværner og Umoe, er styreleder i selskapet og kundekontakt i gjennomføringen av prosjektet.

 

- Gjengen fra Raufoss som besøkte oss, bestod av personer med svært lang og relevant erfaring. I workshopen var det bred deltagelse fra nøkkelpersoner i Nortrafo, og arbeidet kom raskt i gang med praktiske og gode diskusjoner,sier Bjartnes.

- Rammeverket som benyttes fungerer godt, og gjennom den intensive prosessen som ble det etablert en god felles forståelse for hvilke områder som kan forbedres, samt en tilhørende tiltaksplan.

- Tiltaksplanen er nå grunnlaget vårt for et internt forbedringsprosjekt, og den følges opp regelmessig i selskapets styre som verktøy for å systematisk forbedre konkurransekraften.

 

---

by Emma Østerbø

Pilotprosjekter med testfasiliteter i distriktene

I statsbudsjettet for 2022 satte regjeringen av 40 millioner øremerket «testfasiliteter i distriktene».  Målet med prosjektet er å etablere noder under ordningen Norsk katapult. MTNC på Raufoss og Kongsberg Innovasjon ser muligheter i et tettere samarbeid.

 

 

– Med katapult-nodene vil flere bedrifter få lettere tilgang til mer testfasiliteter og industrikompetanse. Katapult-sentrene og de nye nodene bidrar til mer bærekraftig omstilling av norsk næringsliv. Det er nødvendig for å nå de nasjonale klima- og eksportmålene! Dette gleder jeg meg til å følge videre, sammen skal vi få til store ting, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

 

Tett knyttet til katapult-sentrene
Det ble etablert mellom åtte pilotnoder som resultat av prosjektet. Noder som skal ha et nært samarbeid med flere av de eksisterende katapult-sentrene, samt et større geografisk nedslagsfelt.

– Målet er å bidra til bærekraftig omstilling av norsk næringsliv, og at dette blir et bidrag til at Norge oppnår sine klima- og eksportmål. Kunnskapsgrunnlaget man får gjennom pilotene skal danne grunnlag for etablering av en permanent nodestruktur, en langsiktig satsing under Norsk katapult, sier direktør Industri Gaute Moldestad i Siva.

 

MTNC og Kongsberg Innovasjon = sant
En milepæl for samarbeidet er en signert samarbeidsavtale mellom Manufacturing Technology og Kongsberg Klyngen.

- Vi gleder oss til å samarbeide tett fremover, og er overbevist om at vi kan gi verdifulle bidrag til utvikling og omstillingen av norsk industri for fremtiden, sier Katapultleder Emma Østerbø.

Pilotprosjektene er rettet mot innovasjonsmiljøer i distriktene hvor det finnes kapasitet, kompetanse og testfasiliteter, og det kan søkes om inntil seks millioner kroner per pilotnode i en periode på 12-18 måneder.

- Miljøet på Kongsberg og Raufoss står godt rustet til å levere, understreker Østerbø.

---

by Emma Østerbø

En industriell vekslingsside

Hva gjør at noen kommer raskere i gang med en industrialiseringsprosess? At noen unngår fellene som andre tråkker rett i? At noen blir seriegründere mens andre «feiler»? - Finnes det en metodikk som kan bidra til at flere prosjekt lykkes? Industrimiljøet på Raufoss tok på seg utfordringen med å finne arbeidsmodellen som «garanterer suksess».

Med 250 år samlet kompetanse og erfaring, har en gruppe i regi av SIVA og Katapulten på Raufoss (MTNC), satt seg som mål å utvikle og verifisere en arbeidsmodell, som grunnlag for økt industriell verdiskaping i Norge. Målgruppen er gründerbedrifter som er tilstrekkelig modne for å ta steget mot produksjon i egen regi, eller etablerte bedrifter som går inn på nye og ukjente produksjonsområder.

Arbeidsgruppas medlemmer har vært pionerer i et industrimiljø på Raufoss som har gått fra storkonsern med fokus på forsvarsmateriell i gamle Raufoss ASA, brutt opp i flere ulike selskap som hver for seg har utviklet seg som leverandører med spisskompetanse på det internasjonale eksportmarkedet. Med nasjonal og internasjonal spisskompetanse fra tidlig 70-tallet innen automatisert vareproduksjon, skal man bidra med sin kompetanse for å hjelpe andre.

Prosjektgruppa i samarbeid med Topro elektronikk. Gruppa består av prosjektleder Tor Henning Molstad (grå genser) og herrene til høyre; Roger Øversveen, Arne Kolbu og Jens Arild Olerud.

Et rigget økosystem
- På Raufoss finnes et økosystem for å bistå nyetableringer med rådgivning, inkubator og finansiering. Og gjennom Katapulten i Raufoss Industripark finnes en kompetansebase med tilgjengelige industrieksperter. På toppen har vi forskning og utvikling i SINTEF, industriklyngen NCE Manufacturing og TotAl-gruppen. Dette systemet er rigga for å gå løs på nettopp denne oppgaven, sier Emma Østerbø i MTNC som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet som har fått navnet Industriell Vekslingsside.

Bestillingen og finansiering skjer i regi av SIVA. Målet er å finne den nevnte standardiserte modellen som kan sørge for at flere bedrifter kommer i gang med industriell produksjon. Gjennom en verifisert arbeidsmetodikk og et «proof of concept» som viser at dette er mer enn teori på et papir, skal metodikken testes på en bedrift med et konkret og relevant prosjekt. Teorien skal fungerer i praksis.

Topro elektronikk som pilot
Siden våren 2022 har den utpekte «ekspert-gruppa» gått metodisk til verks gjennom å hente inn teori, kombinert med relevant erfaring «fra gulvet og opp». De som har gått i skoa. Kvalitetssikrede modeller som har vist de har livets rett, og som er spisset til akkurat dette konkrete formålet.

Topro elektronikk sitt prosjekt med ny elbillader- Amina - fungerer som «testkanin» og pilotkunde for gruppa. Her vil Topro få omfattende bistand og sparring i den nevnte oppstartsfasen, samtidig som de bidrar med feedback og innspill til arbeidet. Med disse tilbakemeldingene og en finjustering av metodikken, vil gruppa gå løs på ny pilotkunde med større geografisk avstand fra økosystemet rundt Raufoss.

En nasjonal modell
Sluttresultatet som skal presenteres innen sommeren 2023, skal bli en arbeidsmodell som kan benyttes i alle katapultsentre og SIVA-miljøet i hele landet, men med et tyngdepunkt i kompetansemiljøet for vareproduksjon på Raufoss. Det er et stort behov for å øke kompetansen og oddsen for å lykkes med manufacturing i Norge. Regjeringens ambisiøse mål må møtes med konkrete tiltak. Derfor er oppgaven nå å identifisere suksessfaktorer for industriell etablering, og hvilke aktører som må involveres i denne typen prosjekter.

Mye er endret i ei produksjonslinje siden tidlig 70-tallet, men kompetanse innen effektive automatiserte prosesser er tidløst. Fra Topro har man Klaus Hamar (med caps) og Even Myhre (helt til venstre i bildet).

---

by Emma Østerbø

Automatisert optisk inspeksjon (AOI) - fleksibel bildebasert inspeksjon på Hapro

Som en av Norges ledende tilbyder av EMS (Electronics Manufacturing Services), er Hapro kjent med både avansert elektronikk og mekatronikk, og med prosessen fra protofase til industrialisering av ulike produkter. Med SINTEF Manufacturing på laget har man tatt utviklingen ett steg videre for å ivareta norsk konkurransekraft.

Lav-kost inspeksjonscelle
Prosjektets idé var å utvikle en «lav-kost inspeksjonscelle» for elektromekaniske produkter basert på åpen kildekode og tilgjengelig hardware. Slik skulle det være mulig å utvikle en kostnadseffektiv og skalerbar inspeksjonscelle. Og ved å basere inspeksjonen på en generisk metode som maskinlæring, kunne det være mulig å realisere en effektiv og generell metode uten omprogrammering av inspeksjonen under omstilling til nytt produkt.

- På stort produksjonsvolum har vi egne maskiner som utfører kontroll, men på mindre serier og ved manuell jobbing, er ikke dette hensiktsmessig. For oss vil det være svært nyttig med en inspeksjonscelle som kan benyttes til feilsøk og for å sjekke skader på feks. kretskort med overflateskader og manglende komponenter, sier Jon Eilert Liane som er ansvarlig for prosjektet ved Hapro.

Med en vellykket løsning vil man kunne redusere produksjonskostnadene og unngå at produksjonen eventuelt blir flyttet til et lavkostland. I tillegg redusert introduksjonstid for nye produkter, og potensielt nye anvendelsesområder innenfor automatisert inspeksjon.

Bildebasert inspeksjon
Dagens AOI er noe mer tidkrevende å programmere, men hovedfordelen med den nye løsningen er at den i prinsippet kan plasseres hvor som helst i produksjonsprosessen, ikke bare før og etter lodding. Med en slik løsning kan man utvide mulighetene for kvalitetskontroll.

- Hovedmålet med prosjektet er å verifisere om en generisk metode innenfor bildebehandling kan anvendes til kvalitetskontroll av elektromekaniske produkter, med en fleksibel programmeringsmetode der hvor produkter og komponenter endres ofte, sier Mats Larsen ved SINTEF Manufacturing sin avdeling for produksjonsteknologi, som har jobbet med prosjektet med sin kollega Christian Øien.

Bildetekst: Mats Larsen (t.v) og Christian Øien har stått for prosjektet i SINTEF Manufacturing

 

Larsen er forsker ved SINTEF og er ingeniør og robotteknolog fra NTNU og Syddansk Universitet I Danmark. Gjennom to år har de jobbet med prosjektet, det første av sin sort på Hapro. Nå skal den ferdige prototypen få teste seg på reelle case i Hapro sin produksjon for å få et større datagrunnlag.

 

- Med velkjent teknologi, et kamera, lys og en boks – utstyr for knappe 10.000 kroner – kan vi med hjelp av 30 bilder tatt i forkant av inspeksjon, utføre en brukbar kvalitetskontroll av elektromekaniske produkter. Dette gir oss ny forståelse for maskinlæring og kompetanse innenfor kvalitetskontroll, understreker Larsen.

 

MTNC

Hapro har selv bygd den nevnte boksen. SINTEF har programmert software, satt det i system og utført kvalitetskontroll for anvendelse i elektronikkbransjen. Datasettet ble lagd i Katapulten på Raufoss, med godkjente produkter hos Hapro og skadede versjoner for testing i Katapulten. Med minst mulig innsats og kostnader, finne en brukermetodikk for gjennomføringen av inspeksjon med tilfredsstillende resultater.

 

Bildetekst: Jon Eilert Liane (høyre) er automasjonsingeniør i Hapro. Sammen med lærlingene Oskar Jensen Lilleengen (midten) og Martin Toldnes bygget de boksen til prototypen.

 

 

Stiftelsen Teknologiformidling

Dette prosjektet er delvis finansiert av Stiftelsen Teknologiformidling. Stiftelsen støtter små og mellomstore bedrifter gjennom delfinansiering av forbedringsaktiviteter, og hvor hensikten er at stiftelsens midler skal komme til nytte og fremme teknologiutvikling i norsk næringsliv. Formålet er å øke produktivitet, verdiskapning og konkurransekraft!

Sverre Narvesen er styreleder i Stiftelsen Teknologiformidling

 

- Stiftelsen ønsker å bidra til at små og mellomstore etablerte bedrifter lykkes i omstillingen, og som ser nødvendigheten av et utviklingsløft for å hevde seg videre. Her fokuserer vi spesielt på digitalisering, robotisering og kunstig intelligens. Og prosjektene som støttes må vise evne og vilje til delingskultur slik at resultatene fører til verdiskapning for flere, fremhever Sverre Narvesen som er styreleder i stiftelsen.

 

Hapro Electronics er en elektronikkprodusent, og produserer alt fra kretskort til større komplette enheter, både med elektronikk og mekatronikk. Kvalitetskontroll og andre inspeksjoner er en vesentlig del av produksjonen. Kvalitetskontroll er en kritisk prosess, da man har mange typer kretskort, komponenter og loddinger som må verifiseres. Per i dag utføres kvalitetskontrollen eller inspeksjonen enten av operatører eller AOI. AOI er en bilde-basert inspeksjon, som ofte utføres etter kretskort sammenstillingen.

 

AOI er en kostbar maskin og den anvendes til større volumer med små komponentvariasjoner. Ved endring av et kretskort kreves omprogrammering og omkonfigurering av AOI-maskinen. Programmerer må implementere en ny metode per endret komponent. Det betyr, at AOI har noen begrensinger innenfor produksjon av utviklingskretskort, som typisk har små volumer og mye endring.

 

Hapro har behov for en effektiv og fleksibel programmeringsmetode til inspeksjon på alt fra loddekontroll av hull-monterte komponenter etter en selektiv loddeprosess, til en enkel kontroll av tilstedeværelse og posisjonering på komponenter/deler på en mekanisk sammenstillingslinje. Samtidig at inspeksjonen skal være lav-kost hardware med kort implementeringstid for å gjøre løsningen konkurreredyktig på pris og ressursforbruk.

 

Prosjektforslag

Prosjektets problemstilling er hvordan man kan lukke gapet mellom automatisert kvalitetskontroll av utviklingsprodukter med små produksjonsvolumer og produkter med høye produksjonsvolumer.

 

I dag blir problemstillingen ofte løst ved å iverksette en operatør-basert kvalitetskontroll i stedet for en automatisk prosess. Operatør-basert kvalitetskontroll er ikke ensartet i kvalitet, og det er en tidskrevende og tung prosess for operatøren.

 

Prosjektets idé er en lav-kost inspeksjonscelle for elektromekaniske produkter basert på åpen kildekode og åpen hardware. Ved bruk av åpen kildekode og åpen hardware er det mulig å realisere en kosteffektiv og skalerbar inspeksjonscelle og ved å basere inspeksjonen på en generisk metode som maskinlæring er det mulig å få realisert en effektiv og fleksibel programmeringsmetode.

 

Hovedmålet med prosjektet er å verifisere om en generisk metode innenfor bildebehandling kan anvendes til kvalitetskontroll av elektromekaniske produkter realisert med en lav-kost inspeksjonscelle. De aktuelle produkter er i grenselandet mellom prototyping og ettertraktet produkter med høye produksjonsvolumer. Med en generisk metode menes, at metoden er generell, og en programmerer ikke trenger å programmere en spesifikk metode per komponent, som er virkeligheten til en AOI-maskin. Utgangspunktet er å benytte maskinlæringsmetoder til å oppnå en effektiv og fleksibel metode for kvalitetskontroll.

 

For å nå frem til hovedmålet, bygges en inspeksjonscelle samt software som utvikles og implementeres. En inspeksjonscelle som er konkurreredyktig på pris vil bestå av belysning, et kamera og en Raspberry PI.

 

Kvalitetskontrollen baserer seg på komponentnivå, det vil bety at presentasjonen av komponenter vil bli segmentert basert på informasjon om komponentplassering. Bildebehandlingen skal kunne korrigere for produktets rotasjon og automatisk komponentsegmentering. Datasettene bygges ved å ta bilder av produktene i inspeksjonscellen. Datasettene forteller oss om den generiske metoden vil kunne finne produksjonsfeilene.

 

Bildetekst:

• image: Et testbilde av en komponent
• Ground truth: Det hvite arealet (piksler) presentere en eller flere feil på en gitt komponent. Svart betyr ingen feil.
• Predicted Heatmap: Det er systemets prediksjon, hvor hver piksel har fått predikert en anomali score. Jo høyere score, jo større sansynlighet for at pikselen representerer en komponent feil.
• Predicted mask: Predicted Heatmap er vist som et binært bilde (svart/hvit). Hvite piksler er med feil ifølge systemet/modellen.
• Segmentation result: Det predicted mask vist i testbildet, som viser hvor på bildet feilen er.

Bildetekst: Eilert Liane og Øien ved den installerte prototypen i Hapro sine produksjonslokaler

 

 

 

---

by Emma Østerbø

Madshus - innovating cross country since 1906

Fra produksjon med bare hendene i 1906, til dagens høyteknologiske og automatiserte produksjonsprosess, har Madshus produsert verdensmestre på rekke og rad, og gått i front for utviklingen av skisporten. Med seg en innovasjonskultur og det å aldri være helt fornøyd, alt for å lage de beste skiene.

Selskapets hundre ansatte omsetter sportsutstyr for nærmere 300 millioner kroner, og ved hovedkontoret på Biri produseres det årlig 100 000 par ski, supplert med 70 000 fra anlegget i Kina. Slik blir man blant de ledende skiprodusentene i verden.

Innovasjon i fokus

Å levere de beste skia krever kontinuerlig innovasjon. Felleski og justerbare bindinger er mer synlig eksempler, men i selve produksjonsprosessen er det ikke fult så synlige elementer, dog vel så viktige. Et par av disse er utviklet sammen med Katapulten på Raufoss.

For oss er det viktig å hele tiden se etter utviklingspotensialer i driften, forklarer driftsdirektør ved Madshus, Bjørn Myhre.

Ingeniøren fra Biri har over flere år samarbeidet med Intek Enginereing i tilvirkning av maskiner og utstyr tilknyttet fabrikken, i den forbindelse ble han kjent med FoU-mulighetene som ligger innenfor Katapulten på Raufoss for næringslivet. Det ble starten på et samarbeid.

 

Fra bilde til bane

Sluttresultatet på den perfekte skia krever fortsatt manuell jobbing. Etter støping må kantene slipes for å få det optimale sluttresultatet. Med bistand fra Katapulten, og med SINTEF Manufacturing i spissen, har man sett på hvordan man kan automatisere prosessen. Utfordringa er at skiene ikke er flate, de har ulike kurver, men basert på bilder og en programmeringsjobb som styrer fresen, kan man potensielt overlate arbeidet til robotarmen.

Gjennom Katapulten har vi tilgang på 350 eksperter på sitt område, i dette tilfellet holdt det med én fagarbeider som er best i klassen på det han gjør, nemlig å programmere roboter, forteller Emma Østerbø som leder Katapulten på Raufoss.

Utstyr har ingen verdi uten kompetanse, hos oss får bedriftene tilgang på begge deler. De lokale bedriftene må som Madshus bli enda flinkere til å benytte seg av denne kompetansen. De har den rett utenfor fabrikksdøra.

Driftsdirektør Bjørn Myhre i Madshus og Emma Østerbø Katapultleder Raufoss

Voks i stedet for plast

Å redusere bruken av plast er et prioritert område. Hos Madshus fikk man «kindereffekten» – kutte plast, beskytte skiene for riper under transport, og automatisk legging av et vokslag hvor sluttresultatet faktisk er så godt at skiene er klare for de første stavtakene innover i marka.

Miljøtiltak er naturlig nok viktig for en aktør som Madshus som skal levere på ESG-kravene og folks forventninger om mindre bruk av plast, men at vi fikk et resultat på toppen som var så bra at vi nesten bare kunne spenne på oss skia, hadde vi ikke ventet, forteller Myhre.

På denne måten har vi fjernet bruken av 200 000 kvadratmeter med krympefilm i løpet av året.

 

Verdien av samarbeidet

For vår del har vi virkelig sett verdien av samarbeidet med Katapulten. Her har vi både tilgang på kompetansemiljøet og utstyr vi selv ikke har. På toppen kan man få økonomisk støtte for gjennomføring av prosjektene, noe som selvfølgelig er hyggelig, sier Myhre.

Østerbø supplerer;

Vi jobber med nasjonale prosjekter, men for oss er Madshus et godt lokalt eksempel på en bedrift som kan nyte godt av et utviklingsmiljø som Katapulten.

De lokale bedriftene kan enkelt kjøpe noen utviklingstimer og låne topp moderne utstyr som de fleste andre bedrifter kan se langt etter. På toppen av alt, tilgang til sitt eget forskningsinstitutt gjennom SINTEF i egen båkgård.

---

by Emma Østerbø

Plan for mangfold og likestilling

Plan for mangfold og likestilling i Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS 

 

Ved Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS (MTNC) fremmes likestilling mellom kjønnene på alle nivåer i organisasjonen, og som deleid selskap av SINTEF Manufacturing AS, er vi forpliktet til, og følger, overordnede retningslinjer gitt av SINTEF AS. 

 

MTNC er pt. en organisasjon med 3 årsverk, hvorav en kvinne og to menn. Likestilling og mangfoldsdimensjonen er en integrert del av bedriftens overordnede strategi, noe som er forankret i MTNC sitt styre.  

 

Under skisseres våre mål, tiltak og forpliktelser for å sikre like muligheter og rettferdighet for alle ansatte, uavhengig av kjønn og bakgrunn.
 

1. Mål

Vårt overordnede mål er å sikre at alle ansatte får like muligheter til utvikling, personlig vekst og representasjon i stillinger tilknyttet MTNC og nettverket forøvrig. Det skal vektlegges en mangfoldsdimensjon, samt balansert kjønnsrepresentasjon i ledelse og styrende organer.
 

2. Tiltak

Rekruttering og ansettelse

• Sørge for at jobbannonser fremstår kjønnsnøytrale.
• Etterstrebe en mangfoldsdimensjon som gjennom et balansert intervjuutvalg, sikrer etnisitet, kjønn, alder og funksjonsevne.

 

Lønn og godtgjørelser

• Lønnsgjennomgang for å identifisere og rette eventuelle lønnsforskjeller mellom kjønnene.
• Sikre at bonuser og belønninger tildeles likt basert på prestasjon, uavhengig av kjønn.

 

Karriereutvikling

• Tilby mentoring- og coachingprogrammer for å støtte karriereutviklingen til kvinner.
•  Sikre at opplæringsprogrammer er tilgjengelige og tilrettelagt for begge kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne.

 

Arbeidsmiljø

• Fremme en kultur som er fri for trakassering og diskriminering.
• Sikre at det finnes en klar klageprosess for ansatte som opplever diskriminering eller trakassering.
• Forebygge enhver av form seksuell trakassering og diskriminering, inkludert rapporteringsmekanismer.

 

Fleksibilitet på arbeidsplassen

• Tilby fleksible arbeidstider og muligheten for hjemmekontor for å støtte ansatte, spesielt de med familieforpliktelser og redusert funksjonsevne.
• Gi lik foreldrepermisjon for både mødre og fedre.

 

3. Oppfølging og evaluering

MTNC gjennomfører årlig evaluering av vårt arbeid knyttet til kjønnslikestilling og mangfold, og justere våre tiltak basert på resultater og tilbakemeldinger fra ansatte og nettverk.
 

4. Ansvar

Ledelsen, ved daglig leder, er ansvarlig for implementeringen og gjennomføring, samt hvordan dette blir kommunisert internt. Alle ansatte oppfordres til å engasjere seg og bidra til en mer likestilt arbeidsplass med mangfold. Styret er øverste kontrollorgan for at dokumentets innhold blir etterfulgt, og eventuell konsekvensanalyse.

 

Ved Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS, tror vi at kjønnslikestilling og en mangfoldsdimensjon beriker vårt arbeidsmiljø, forbedrer vår organisasjons ytelse og reflekterer våre verdier, og kontinuerlig forbedring på området. 

  

Silje Helene Aschehoug
Styreleder 

 

---

 

Diversity and Equality Plan for Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS Introduction

At Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS (MTNC), we promote gender equality at all levels of the organization. Being a part-owned company of SINTEF Manufacturing AS, we are committed to, and follow, the overarching guidelines provided by SINTEF AS.

 

Currently, MTNC is an organization with 3 full-time equivalents, of which one is a woman and two are men. Equality and diversity are integral parts of the company's overarching strategy, anchored in the MTNC board. 

 

Outlined below are our objectives, initiatives, and commitments to ensuring equal opportunities and fairness for all employees, regardless of gender and background. 

 

Objectives
Our primary objective is to ensure that all employees have equal opportunities for development, personal growth, and representation in positions associated with MTNC and the wider network. Emphasis will be placed on diversity, as well as balanced gender representation in leadership and governing bodies.

 

InitiativesRecruitment and Hiring
• Ensure job advertisements appear gender-neutral.
• Strive for a diversity dimension through a balanced interview panel, ensuring ethnicity, gender, age, and ability representation.

Salary and Compensation
• Conduct salary reviews to identify and rectify any gender pay disparities.
• Ensure that bonuses and rewards are allocated fairly based on performance, regardless of gender.

 

Career Development
• Offer mentoring and coaching programs to support women's career progression.
• Ensure training programs are available and tailored for all genders, ethnicities, ages, and abilities.

 

Work Environment
• Foster a culture free from harassment and discrimination.
• Ensure there is a clear complaint process for employees who experience discrimination or harassment.
• Prevent any form of sexual harassment and discrimination, including reporting mechanisms.

 

Workplace Flexibility
• Offer flexible working hours and the possibility of working from home to support employees, especially those with family commitments and reduced abilities.
• Provide equal parental leave for both mothers and fathers.

 

Monitoring and Evaluation
MTNC conducts an annual evaluation of our work related to gender equality and diversity and adjusts our initiatives based on results and feedback from employees and the network.

 

Responsibility
The management, led by the CEO, is responsible for the plan's implementation, execution, and internal communication. All employees are encouraged to engage and contribute to a more equal and diverse workplace. The board is the supreme controlling body to ensure the document's content is followed and any consequential analysis.

 

At Manufacturing Technology Norwegian Catapult AS, we believe that gender equality and a focus on diversity enrich our work environment, improve our organization's performance, and reflect our values, continually striving for improvement in this area. 

  

Silje Helene Aschehoug
Chairman of the board 

 

---

by Emma Østerbø

Industri 4.0 - digitalisering av industrien

Begrepet Industri 4.0 benyttes om den såkalte fjerde industrielle revolusjonen. Svært enkelt definert som «smarte fabrikker», som blant mange ting benytter sensorer i produksjonen. Hensikten er kontinuerlig utvikling og forbedring av både produkt og prosesser. Den framtidige fabrikken vil være heldigital med en «digital tvilling» for styring og utvikling.

Katapulten bistår industrien i den digitale omstillingen. Gjennom tilgang på «ekspertpaneler» gjennomfører man workshops som gjør bedriftene rustet for løft. For en fortsatt konkurransedyktig industri er utviklingen påkrevd, og politikerne på «Innlandsbenken» fikk selv førstehåndserfaring i industriell bruk av sensorer.

 

Et krav i industrien

Dokumentasjonskrav og kvalitetssikkerhet er allerede et krav i industrien, og skal man henge med som under- eller direkte leverandør, kreves kompetanse på området. Industri-Norge er full av smarte småbedrifter som er dyktige på det man produserer, men som kan trenge bistand i omstillinga til «digital». Gjennom bla. å koble 3D-modeller av virkelige operasjoner med sensorer og IoT (tingenes internett), kan man modernisere hele fabrikkdriften.

 

Den digitale fabrikken

Testing er både kostbart og tidkrevende. Det å kunne simuler hypotetiske scenarier ved bruk av digitale tvillinger, uten å måtte stenge anlegget, er svært tids- og kostnadsbesparende, understreker Torbjørn Grimstad, CEO i Moicon

Moicon er en leverandør som tilbyr infrastruktur for skybaserte digitale modeller av fysiske fabrikker. Slik tar man inn læring fra den virkelige verden for å oppdatere den digitale modellen. Målet er innsikt i fabrikkprosesser for hele organisasjonen. Moicon er blant bedriftene som bistår Katapulten rundt digitaliseringsprosjekt.

Med våre løsninger kan man laste opp 3D-modeller av eget utstyr, maskiner og inventar, alternativt gjennomføre en skanning av bygning om det ikke allerede eksisterer. Dette kombinert med kataloger med utstyr som CNC-maskiner, roboter, transportører og andre eiendeler klare til bruk, kan man bygge en eksakt kopi av egen fabrikk på kort tid. Slik kan man ta tak i produksjonsplanlegging og operasjoner fra et 3D-perspektiv, direkte i nettleseren, poengterer Grimstad.

Du kan rett og slett styre fabrikken fra solsenga i Marbella, supplerer Inge Engelstad som er forretningsutvikler i samme selskap. – Jeg setter det på spissen, men med denne type styring av fabrikkene, så frikobler man deler av den fysiske aktiviteten. Alle må ikke være lokalisert på samme sted for å ha kontroll.

 

Torbjørn Grimstad og Inge Engelstad fra Moicon

 

Demokratisering av data

Norge ligger langt framme i implementering og bruk av ny teknologi, men innenfor SMB-bedriftene i Norge opplever man at flere ligger bakpå. En del av forklaringen er mangel på relevant digital kompetanse. Man er opptatt av det man selv skal levere på.

Moicon henter inspirasjon fra spillteknologien hvor hensikten er gjennomprøvde modeller for læring. Man skal få en bedre oversikt over produksjonsprosessen, for derigjennom å kunne ta gode beslutninger basert på riktig bruk av strukturert data.

Vi kaller dette demokratisering av data, hvor alder ikke er noen hindring. De unge som kommer inn i næringslivet har andre forventninger til støttesystemer og styring. Systemer man er allerede er kjent og fortrolig med gjennom spill, og som lett implementeres i jobb, sier Ingelstad.

 

I ilden

Under besøket i Katapulten fikk selv politikerne prøve seg på innsamling av data ved bruk av sensorer – såkalt spagettidiagram. Her blir alle bevegelser monitorert av sensorer, som da gir en grafisk fremstilling på skjerm hvor man kan måle hver enhet og dens bevegelse. Overførbart er dette feks.  relevant med å monitorere arbeidsflyten i fabrikken for kontinuerlig forbedring.

I forbindelse med større anbud og leveranser, ser man at vurderingsarbeid og kvalitetssikring er svært relevant og påkrevd. Skal SMB-bedriftene forbli konkurransedyktige, er dette en del av løsningen for å sikre fortsatt leveringsdyktighet. Her er det viktig at det er politisk vilje for bidrag til omstilling.

 

Innlandsbenken fikk selv «samle data» ved bruk av sensorer

 

Katapulten som fasilitator

Denne type forprosjekt koster i området hundre tusen kroner å gjennomføre, hvor bedriftene kan søke prosjektmidler som dekker store deler av kostandene. Egenandelen for bedriftene er ofte kun 25%, sier Emma Østerbø som er Katapultleder. Gjennom utallige workshops, har hun sett hvordan bedriftenes spisskompetanse kombinert med sammensatte ekspertgrupper, har bidratt til reelle resultater og konkurransekraft for norske bedrifter.

Industrien er et kappløp, her nytter det ikke hvile, da faller man fort av. Med denne type prosjekt får man i realiteten dekket regninga for omstilling, og man får med seg eksperter på fagområdet kostnadsfritt. Det er viktig at bedriftene nå kobler seg på, og ikke minst at de som bevilger pengene over statsbudsjettet, ser at dette er helt nødvendig for å opprettholde konkurransekraften!

 

Emma Østerbø beskriver vekstpotensialet innenfor SMB-bedriftene

---

by Emma Østerbø

Digitalisering av SMB - forbedre, forenkle og fornye

Det store potensialet for vekst i Norge ligger ikke kun innenfor ny innovasjon og gründerskap, det viktigste man kan gjøre på kort sikte er å løfte SMB-bedriftene. Ett av tiltakene er målrettet satsning på digitalisering, altså å bruke teknologi til å forbedre, forenkle og fornye.

Norsk næringsliv generelt består av SMB-bedrifter, industri-Norge er intet unntak. Driftige og kreative småbedrifter hvor eiere, ledelse, administrasjon og produksjon ofte er en og samme person, med et knippe sentrale medarbeidere. Å løfte disse bedriftene ytterligere, er kortsiktig gevinst for økt verdiskapning. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester som legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon.

 

Kjenner seg igjen

Carl Ole Foss kjenner seg godt igjen i beskrivelsen. Foss Mekaniske Verksted (https://fossmv.no) er eksempel på en bedrift med stort potensiale. Med 19 ansatte i nye produksjonslokaler på Rudshøgda på Ringsaker, utføres alle typer engineering, maskinering, sveising, mekanisk arbeid, service og vedlikehold. Bedriftens produkter og tjenester kjennetegnes av høy kvalitet, fagkunnskap, innovasjon og leveringspresisjon. Beviset ligger i produkter som går i bane rundt jorda og som befinner seg på 3.000 meters dyp.

 

Flinke folk og moderne maskinpark

Dette er suksessoppskriften til Carl Ole. Gründeren forstod tidlig hva han var god på, og hvor andre skulle ha fokus. Daglig leder ble rekruttert fra dagligvaren med tanke på effektivisering, og en styreleder som skulle holde alle i øra.

Historien kan vi prate mye om, framtida derimot er mer usikker.

Tusenkunstneren var derfor tidlig i gang med gode systemer for kvalitet, avvik og forbedring av produksjonen. Nå satses det ytterligere på digitalisering av bedriften, målet er å sørge for fortsatt vekst og konkurransedyktighet, spesielt med tanke på eksport og økte dokumentasjonskrav.

 

Digitaliseringsløft for SMB-Norge

Skal bedriftene kunne fortsette sin vekst og utvikling, er økt kompetanse på digitale prosesser og teknologi generelt helt nødvendig.

Ordene tilhører Emma Østerbø som leder Katapultsenteret på Raufoss www.mtnc.no. Formålet er å bidra til at bedriftene raskere, rimeligere og bedre evner å utvikle ideer fra konseptstadiet og frem til markedsintroduksjon.

Emma Østerbø, leder av Katapulten på Raufoss

Bedrifter som Foss Mekaniske Verksted er det mange av i Norge. Masse kompetanse, stå-på-vilje, stor spredning i leveransene og et utrolig potensiale for videre vekst. Tiden derimot strekker ikke alltid til for nyutvikling og kompetanseheving. Faren er da at man plutselig risikere å bli forbikjørt. Derfor har vi utviklet dette katapult-programmet som er skreddersydd for dem!

 

Ekspert-panel

Essensen i prosjektet er bruken av «ekspert-panel». De beste fagfolkene blir hentet inn til en workshop sammen med kunden. Spesialister som har noe å bidra med basert på kundens produkt og behov. De kommer fra næringslivet, fra nettverk eller akademia. Fellesnevneren er verdensledende spisskompetanse.

Gjennom fire timer blir alle forhold rundt kundens konkrete produkter og muligheter plukket fra hverandre, studert og satt sammen igjen. Det skapes ikke noe nytt, men erfaringen fra «tusenvis» av prosjekt blir brukt til det beste for kunden. Et slik løp har Foss Mekaniske Verksted vært gjennom, og både kostnadene og tidsbruken kan man leve med. De sitter igjen med noe helt konkret som kan hjelpe bedriften videre, overbeviser Katapult-lederen. I tillegg er Foss Mekaniske Verksted tilknyttet Klosser innovasjon, og har dratt nytte av deres tjenester og flinke rådgivere, dette gjør jobben for oss som katapultsenter både raskere og enklere.

 

Foss supplerer:

I Katapult-prosjektet fikk vi belyst våre utfordringer fra mange sider. Det kommer rett og slett «en lur skælle» og setter deg på plass! Slik har dette prosjektet allerede gitt oss mye, selv om vi så vidt er i gang, humrer Foss.

Jeg har aldri vært redd for konkurranse, snarere tvert imot, men vi skal i hvert fall sørge for at Foss Mekaniske Verksted står rusta til å møte de ti neste åra også. Kontinuerlig påfyll av nye smarte ansatte som kan andre ting enn oss «gamlekara», samt prosjekt som digitaliseringsløpet, skal sørge for nettopp det. Da skal vi doble omsetning og folk både to og tre ganger!

Carl Ole Foss, daglig leder Foss Mekaniske Verksted

 

Fakta om digitaliserings-prosjektet:

• Benytter datafangst fra CNC-maskiner inn i en digital modell.
• Modellen benyttes for å analysere maskinens drift, for derigjennom å ha et beslutningsgrunnlag som skal forbedre produksjonen ytterligere.
• I den digitale modellen kan Foss MV simulere ulike scenarioer, noe som gjør planlegging og optimalisering av produksjonsprosessene til en del av arbeidshverdagen.
• Foss MV benytter seg av LEAN-verktøy for å utvikle bedriften. Med tilgang på sanntidsdata som beslutningsunderlag, spares tid og alle blir raskt enig om videre prosess.

---

by Emma Østerbø