Industri 4.0 - digitalisering av industrien

Begrepet Industri 4.0 benyttes om den såkalte fjerde industrielle revolusjonen. Svært enkelt definert som «smarte fabrikker», som blant mange ting benytter sensorer i produksjonen. Hensikten er kontinuerlig utvikling og forbedring av både produkt og prosesser. Den framtidige fabrikken vil være heldigital med en «digital tvilling» for styring og utvikling.

Katapulten bistår industrien i den digitale omstillingen. Gjennom tilgang på «ekspertpaneler» gjennomfører man workshops som gjør bedriftene rustet for løft. For en fortsatt konkurransedyktig industri er utviklingen påkrevd, og politikerne på «Innlandsbenken» fikk selv førstehåndserfaring i industriell bruk av sensorer.

 

Et krav i industrien

Dokumentasjonskrav og kvalitetssikkerhet er allerede et krav i industrien, og skal man henge med som under- eller direkte leverandør, kreves kompetanse på området. Industri-Norge er full av smarte småbedrifter som er dyktige på det man produserer, men som kan trenge bistand i omstillinga til «digital». Gjennom bla. å koble 3D-modeller av virkelige operasjoner med sensorer og IoT (tingenes internett), kan man modernisere hele fabrikkdriften.

 

Den digitale fabrikken

Testing er både kostbart og tidkrevende. Det å kunne simuler hypotetiske scenarier ved bruk av digitale tvillinger, uten å måtte stenge anlegget, er svært tids- og kostnadsbesparende, understreker Torbjørn Grimstad, CEO i Moicon

Moicon er en leverandør som tilbyr infrastruktur for skybaserte digitale modeller av fysiske fabrikker. Slik tar man inn læring fra den virkelige verden for å oppdatere den digitale modellen. Målet er innsikt i fabrikkprosesser for hele organisasjonen. Moicon er blant bedriftene som bistår Katapulten rundt digitaliseringsprosjekt.

Med våre løsninger kan man laste opp 3D-modeller av eget utstyr, maskiner og inventar, alternativt gjennomføre en skanning av bygning om det ikke allerede eksisterer. Dette kombinert med kataloger med utstyr som CNC-maskiner, roboter, transportører og andre eiendeler klare til bruk, kan man bygge en eksakt kopi av egen fabrikk på kort tid. Slik kan man ta tak i produksjonsplanlegging og operasjoner fra et 3D-perspektiv, direkte i nettleseren, poengterer Grimstad.

Du kan rett og slett styre fabrikken fra solsenga i Marbella, supplerer Inge Engelstad som er forretningsutvikler i samme selskap. – Jeg setter det på spissen, men med denne type styring av fabrikkene, så frikobler man deler av den fysiske aktiviteten. Alle må ikke være lokalisert på samme sted for å ha kontroll.

 

Torbjørn Grimstad og Inge Engelstad fra Moicon

 

Demokratisering av data

Norge ligger langt framme i implementering og bruk av ny teknologi, men innenfor SMB-bedriftene i Norge opplever man at flere ligger bakpå. En del av forklaringen er mangel på relevant digital kompetanse. Man er opptatt av det man selv skal levere på.

Moicon henter inspirasjon fra spillteknologien hvor hensikten er gjennomprøvde modeller for læring. Man skal få en bedre oversikt over produksjonsprosessen, for derigjennom å kunne ta gode beslutninger basert på riktig bruk av strukturert data.

Vi kaller dette demokratisering av data, hvor alder ikke er noen hindring. De unge som kommer inn i næringslivet har andre forventninger til støttesystemer og styring. Systemer man er allerede er kjent og fortrolig med gjennom spill, og som lett implementeres i jobb, sier Ingelstad.

 

I ilden

Under besøket i Katapulten fikk selv politikerne prøve seg på innsamling av data ved bruk av sensorer – såkalt spagettidiagram. Her blir alle bevegelser monitorert av sensorer, som da gir en grafisk fremstilling på skjerm hvor man kan måle hver enhet og dens bevegelse. Overførbart er dette feks.  relevant med å monitorere arbeidsflyten i fabrikken for kontinuerlig forbedring.

I forbindelse med større anbud og leveranser, ser man at vurderingsarbeid og kvalitetssikring er svært relevant og påkrevd. Skal SMB-bedriftene forbli konkurransedyktige, er dette en del av løsningen for å sikre fortsatt leveringsdyktighet. Her er det viktig at det er politisk vilje for bidrag til omstilling.

 


Innlandsbenken fikk selv «samle data» ved bruk av sensorer

 

Katapulten som fasilitator

Denne type forprosjekt koster i området hundre tusen kroner å gjennomføre, hvor bedriftene kan søke prosjektmidler som dekker store deler av kostandene. Egenandelen for bedriftene er ofte kun 25%, sier Emma Østerbø som er Katapultleder. Gjennom utallige workshops, har hun sett hvordan bedriftenes spisskompetanse kombinert med sammensatte ekspertgrupper, har bidratt til reelle resultater og konkurransekraft for norske bedrifter.

Industrien er et kappløp, her nytter det ikke hvile, da faller man fort av. Med denne type prosjekt får man i realiteten dekket regninga for omstilling, og man får med seg eksperter på fagområdet kostnadsfritt. Det er viktig at bedriftene nå kobler seg på, og ikke minst at de som bevilger pengene over statsbudsjettet, ser at dette er helt nødvendig for å opprettholde konkurransekraften!

 



Emma Østerbø beskriver vekstpotensialet innenfor SMB-bedriftene


Digitalisering av SMB - forbedre, forenkle og fornye

Det store potensialet for vekst i Norge ligger ikke kun innenfor ny innovasjon og gründerskap, det viktigste man kan gjøre på kort sikte er å løfte SMB-bedriftene. Ett av tiltakene er målrettet satsning på digitalisering, altså å bruke teknologi til å forbedre, forenkle og fornye.

Norsk næringsliv generelt består av SMB-bedrifter, industri-Norge er intet unntak. Driftige og kreative småbedrifter hvor eiere, ledelse, administrasjon og produksjon ofte er en og samme person, med et knippe sentrale medarbeidere. Å løfte disse bedriftene ytterligere, er kortsiktig gevinst for økt verdiskapning. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester som legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon.

 

Kjenner seg igjen

Carl Ole Foss kjenner seg godt igjen i beskrivelsen. Foss Mekaniske Verksted (https://fossmv.no) er eksempel på en bedrift med stort potensiale. Med 19 ansatte i nye produksjonslokaler på Rudshøgda på Ringsaker, utføres alle typer engineering, maskinering, sveising, mekanisk arbeid, service og vedlikehold. Bedriftens produkter og tjenester kjennetegnes av høy kvalitet, fagkunnskap, innovasjon og leveringspresisjon. Beviset ligger i produkter som går i bane rundt jorda og som befinner seg på 3.000 meters dyp.

 

Flinke folk og moderne maskinpark

Dette er suksessoppskriften til Carl Ole. Gründeren forstod tidlig hva han var god på, og hvor andre skulle ha fokus. Daglig leder ble rekruttert fra dagligvaren med tanke på effektivisering, og en styreleder som skulle holde alle i øra.

Historien kan vi prate mye om, framtida derimot er mer usikker.

Tusenkunstneren var derfor tidlig i gang med gode systemer for kvalitet, avvik og forbedring av produksjonen. Nå satses det ytterligere på digitalisering av bedriften, målet er å sørge for fortsatt vekst og konkurransedyktighet, spesielt med tanke på eksport og økte dokumentasjonskrav.

 

Digitaliseringsløft for SMB-Norge

Skal bedriftene kunne fortsette sin vekst og utvikling, er økt kompetanse på digitale prosesser og teknologi generelt helt nødvendig.

Ordene tilhører Emma Østerbø som leder Katapultsenteret på Raufoss www.mtnc.no. Formålet er å bidra til at bedriftene raskere, rimeligere og bedre evner å utvikle ideer fra konseptstadiet og frem til markedsintroduksjon.

Emma Østerbø, leder av Katapulten på Raufoss

Bedrifter som Foss Mekaniske Verksted er det mange av i Norge. Masse kompetanse, stå-på-vilje, stor spredning i leveransene og et utrolig potensiale for videre vekst. Tiden derimot strekker ikke alltid til for nyutvikling og kompetanseheving. Faren er da at man plutselig risikere å bli forbikjørt. Derfor har vi utviklet dette katapult-programmet som er skreddersydd for dem!

 

Ekspert-panel

Essensen i prosjektet er bruken av «ekspert-panel». De beste fagfolkene blir hentet inn til en workshop sammen med kunden. Spesialister som har noe å bidra med basert på kundens produkt og behov. De kommer fra næringslivet, fra nettverk eller akademia. Fellesnevneren er verdensledende spisskompetanse.

Gjennom fire timer blir alle forhold rundt kundens konkrete produkter og muligheter plukket fra hverandre, studert og satt sammen igjen. Det skapes ikke noe nytt, men erfaringen fra «tusenvis» av prosjekt blir brukt til det beste for kunden. Et slik løp har Foss Mekaniske Verksted vært gjennom, og både kostnadene og tidsbruken kan man leve med. De sitter igjen med noe helt konkret som kan hjelpe bedriften videre, overbeviser Katapult-lederen. I tillegg er Foss Mekaniske Verksted tilknyttet Klosser innovasjon, og har dratt nytte av deres tjenester og flinke rådgivere, dette gjør jobben for oss som katapultsenter både raskere og enklere.

 

Foss supplerer:

I Katapult-prosjektet fikk vi belyst våre utfordringer fra mange sider. Det kommer rett og slett «en lur skælle» og setter deg på plass! Slik har dette prosjektet allerede gitt oss mye, selv om vi så vidt er i gang, humrer Foss.

Jeg har aldri vært redd for konkurranse, snarere tvert imot, men vi skal i hvert fall sørge for at Foss Mekaniske Verksted står rusta til å møte de ti neste åra også. Kontinuerlig påfyll av nye smarte ansatte som kan andre ting enn oss «gamlekara», samt prosjekt som digitaliseringsløpet, skal sørge for nettopp det. Da skal vi doble omsetning og folk både to og tre ganger!

Carl Ole Foss, daglig leder Foss Mekaniske Verksted

 

Fakta om digitaliserings-prosjektet:

  • Benytter datafangst fra CNC-maskiner inn i en digital modell.
  • Modellen benyttes for å analysere maskinens drift, for derigjennom å ha et beslutningsgrunnlag som skal forbedre produksjonen ytterligere.
  • I den digitale modellen kan Foss MV simulere ulike scenarioer, noe som gjør planlegging og optimalisering av produksjonsprosessene til en del av arbeidshverdagen.
  • Foss MV benytter seg av LEAN-verktøy for å utvikle bedriften. Med tilgang på sanntidsdata som beslutningsunderlag, spares tid og alle blir raskt enig om videre prosess.

Fagkompetanse i rampelyset

 

Forventningsfulle unge, et fåtall fra videregående skole og betydelig flere fra lærlingsprogrammer i Oppland og Hedmark, samlet seg på tirsdagskvelden i forrige uke rundt pizzaboksene i de nye lokalene til katapult-senteret Manufacturing Technology på Raufoss, sammen med foreldre, representanter fra bedrifter på parken, Fylkeskommunen, TotAl-gruppen, Opplæringskontoret for Industrifag og Fagskolen Innlandet.

Mens mørkret falt over Raufoss, kom fagkompetanse i rampelyset med mål om å spre kunnskapen om hvilke spennende muligheter som finnes i industrien, og hvilke utviklingsveger en kan gå hvis en liker å jobbe praktisk.

Voksende behov
Inne i den rosamalte salen ble det etter mat fokusert på industriens voksende behov for praktisk kompetanse med fagbrev som grunn, og hva en trenger å gjøre for å få bli med i industrien sitt vinnerlag.

– Raufoss Industripark, med sine ca. 2500 ansatte, er en utviklingsarena for industrien nasjonalt. Her skaper ny teknologi stadig nye markedsledende produkter og nye spennende arbeidsplasser, inledde Svein Terje Strandlie, leder for NCE Raufoss og SINTEF Raufoss Manufacturing.

– Bransjen trenger fagarbeidere og det å velge yrkesfag er et godt utgangspunkt for enten videre arbeid eller videre utdanning, fortalte Tor Magne Furusethagen, daglig leder for Opplæringskontoret for Industrifag.

En del av vinnerlaget
En spennende rollemodell som ble løftet frem i løpet av kvelden var Tobias Alm, som i løpet av sin læringsperiode vant seks norske konkurranser i yrkesfag, og etterpå ble Norgesmester i 2016 og Nordisk mester i 2017 i CNC, og nå i fjor landet på 15. plass i verldensmesterskapene i yrkesfag i Abu Dhabi.

Han fortalte om en variert arbeidshverdag med fokus på teamarbeid, men hvor det allikevel gjenstår en del arbeid med å endre de generelle holdningene til industrifag. – Viktig å ikke bli rammet av mastergradsjuken, nevnte han med et smil. – Alle skal ikke gå den vegen. Vi trenger en god miks av praktikere og akademikere.

Fremtidens fagkompetanse
Frank-Jørgen Vangen, assisterende rektor i Fagskolen Innlandet, tok over stafettpinnen og understrøk på en tydelig og klar måte at det er viktig med fokus på arbeidslivets utdanning.

– Fremtidens fagskoleingeniør trenger fremtidens fagkompetanse, hvor nye digitale verktøy skaper nye forretningsmodeller i industrien, og nye muligheter for læring. Som et eksempel er Virtual Reality og Augmented Reality i ferd med å bli en del av læringsarbeidet i fagskolen.

Ny læringsarena på Raufoss
– Nærheten til industrien, fortsatte Frank-Jørgen, er her avgjørende for å kunne møte industriens nye behov. Det nye katapult-senteret på Raufoss er et godt tiltak som støtter opp under dette. Lærlingsarenaen som er i ferd med å dannes som en del av denne gir helt nye muligheter til samhandling mellom industrien og utdannelse på alle plan, fra videregående skole til fagskole, høyskole og universitet.

Nøkkelen til å bli best i verden
At det finnes mange spennende muligheter til arbeid i industrien ble tydelig i løpet av kvelden. Erik Bråten fra Benteler Aluminium Raufoss, inspirerte publikum gjennom sine eksempler på hva som er viktig for å bidra til fremgangen i industrien sitt vinnerlag.

Evnen til å stadig kunne lære nye ting er sentral for å lykkes i industrien, men han løftet frem at det å trives på jobb og gjøre sitt aller beste er nok så viktig.

– Et godt arbeidsmiljø og gode rutiner er derfor avgjørende for et godt resultat. Da kan en få til å være best i verden på å lage komplekse aluminiumprofiler til støtfangere, hvor prosessen er så avansert at aluminiumbolten forvandles til ferdig støtfanger til for eksempel en Volvo eller en Audi, uten at et eneste menneske har berørt produktet på vegen.

Fremtidens industri
Før deltakerne takket for seg og gikk ut i mørkeret mellom tente fakkler og meterhøye brøytekanter, ble de servert et glimt av fremtidens digitale industri gjennom en demonstrasjon av far og sønn Ragnar og Torbjørn Grimstad, som gjennom sitt selskap Nævanyttig har utviklet spennende digitale verktøy som tas i bruk av fler og fler norske industribedrifter.

Etter denne inspirerende oppvisning ble det kanskje en pizzabit til, før deltakerne kjente seg fornøyd med kvelden, og forlatet katapulten med et nytt bilde av hva fremtiden kan tilby i norsk industri.

MTNC og utdanning
MTNC skal utvikle og demonstrere innovative produksjonsprosesser og muliggjørende teknologier i minifabrikker, i samarbeid med industri, forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Fagskolen Innlandet er en av kjernepartnerne til katapult-senteret.

– Dette har utrolig stor betydning for oss og mulighetene for kvalitetsutvikling av undervisningen. Vi vil få en helt ny læringsarena, sier Frank-Jørgen Vangen, assisterende rektor i Fagskolen Innlandet.


Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre Postboks 18, 2831 Raufoss

   

Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre Postboks 18, 2831 Raufoss