Uncategorized
Prosessen har vært utrolig god og effektiv
- Vi oppdaget raskt at det å produsere sprengningsmatter manuelt er ekstremt krevende. Selv ansatte i god form klarte ikke mer enn noen uker, og en av våre ansatte gikk ned 16 kilo på to måneder. Det sier noe om den fysiske belastningen. Vi måtte finne en måte å automatisere på.
Erling Fyksen Bjurbeck er prosjektingeniør i Foss Mekaniske Verksted på Rudshøgda. Bedriften har deltatt i RAUT-prosjektet, hvor målet har vært å se på alternative produksjonsmetoder for sprengningsmatter. Et dekningsmateriale for å sprenge fjell, laget av gamle lastebildekk og vaier. Et svært sirkulert produkt som gir nytt liv til avfallsprodukter.
- Vi kjøpte bedriften bak Drammens-matta og flyttet produksjonen til Rudshøgda, det var starten på dette prosjektet, sier Bjurbeck.
Erling Fyksen Bjurbeck er prosjektingeniør i Foss Mekaniske Verksted
Krevende produksjon
I løpet av ett skift produseres tre matter, som innebærer å håndtere fire tonn gummi. Dette utføres av én person. En prosess som innebærer å dra vaier gjennom dekkene og nærmest sy de sammen, noe som krever betydelig kroppsstyrke – målt til at man må trekke med en kraft tilsvarende 100 kilo.
- For å forbedre produksjonen har vi jobbet med å automatisere prosessen. Et team med industrieksperter fra Raufoss var med å kartlegge prosessen og identifisere forbedringsmuligheter. Prosjektet har vært organisert i intensive workshops hvor vi har jobbet med en 3D-modell og iterert mellom hver workshop, forteller Bjurbeck.
- Dette har vært utrolig givende. Etter hver workshop har vi følt at vi kommer nærmere en løsning. Fra et ullent utgangspunkt til en tydelig plan. Selv om 80 % av det vi har gjort ikke blir en del av det endelige produktet, har det hatt stor verdi i form av læring og innsikt for oss.
Automatisere manuelle prosesser
To ulike leverandører på automasjonsløsninger ble involvert, begge med hver sine perspektiver. Den ene med fokus på den mekaniske prosessen, mens den andre så på automasjonsmulighetene. I tillegg er det vurdert alternative materialer og design, men man har konkludert med at produktet i sin nåværende form er godt etablert og konkurransedyktig.
- Begge leverandørenes tilnærming er interessante, og vi har ikke valgt. Vi har imidlertid kommet så langt at vi har en layout vi har tro på, og som er klar for videre testing, sier Bjurbeck.
Tor Henning Molstad har fulgt ti "RAUT-prosjekt" tett på, potensialet blant SMB-bedriftene er stort
Muligheter for vekst
Markedet for sprengningsmatter er godt. Et vellykket sluttresultat kan gi muligheter for økt eksport i både Norden og Europa, i tillegg har man lekt med tanken om å sette opp en fabrikk i USA.
- Dette prosjektet er i tråd med ambisjonen for etablering av «prosjekt RAUT» i regi av katapulten. Det er et betydelig potensial for økt produksjon og eksport hos SMB-bedriftene i Norge, sier Tor Henning Molstad som har vært overordnet prosjektleder for satsningen fra Raufoss.
I 2024 har ti bedrifter vært gjennom samme prosess og metodikk som Foss Mekaniske Verksted, hvor målet er å bidra til økt industriell verdiskapning i Norge ved hjelp av automatisert industriell produksjon. Raskere og rimeligere skal man evne å utvikle ideer fra konseptstadiet
og frem til markedsintroduksjon, og senke barrieren for investering automatiseringsløsninger i produksjonsmiljøet.
Læring
For Foss Mekaniske Verksted har det vært mye læring i prosessen.
- Denne måten å jobbe på med å samles i korte, intensive workshops, mange folk som har mye erfaring og ser ting på forskjellige måter, har vært utrolig bra, sier Bjurbeck.
- Verktøyene og metodikken man benytter er relevant for mindre bedrift som oss eller store aktører med flere hundre ansatte. Det er gjennomprøvd, og vi ser det fungerer. Neste gangs skal vi bare være enda tydeligere på å følge malen og metodikken, avslutter Bjurbeck.
Ny rolle for Giæver: Skal åpne dørene til fremtidens teknologi for norsk industri
Tor Giæver skal styrke Katapultens samarbeid med Nodene. Med en lang industrikarriere bak seg, fra både nasjonale og internasjonale prosjekt, er Giæver godt rustet for å bidra til Katapultens mål om å fremme innovasjon og utvikling i norsk industri.
Tidlig karriere
Raufoss-mannen startet karrieren med ingeniørutdanning i maskin- og driftsteknikk på Gjøvik Ingeniørhøgskole, etterfulgt av tilleggsutdanning i økonomi på BI og kvalitetsteknikk på den gangen NTH. Reisa i Raufoss-industrien startet som utviklingsingeniør innen bildeldivisjonen tidlig på 80-tallet. Starten på en variert karriere hvor han tidlig fikk lederansvar, blant annet for prototypeproduksjon og utvikling av bilkomponenter som støtfangersystemer og hjuloppheng.
Internasjonal erfaring
Gjennom åra har Giæver vært involvert i en rekke industrielle prosjekter både i Norge og utlandet, med blant annet å bidra til etablering og drift av en lakkavdeling i Belgia for Raufoss Automotive for produksjon av støtfangere til Volvo, samt bygge fabrikk for støtfangerproduksjon i Gøteborg. Erfaringer som har gitt innsikt i industriell utvikling på tvers av landegrenser og markeder. Tor har også vært viseadministrerende direktør i Hydro Raufoss Automotive og verksdirektør for tre fabrikker tilhørende Raufoss i Sverige, alt på 90-tallet.
- Vi må øke norsk eksport og jeg mener industrien har alle muligheter for å lykkes, men da må man våge å ta nødvendige grep. Det er bedrifter i dag som ikke ser på seg som eksportbedrifter, men som har alle forutsetninger for å lykkes.
Giæver har ledererfaringer fra flere fagområder, og har spilt en nøkkelrolle både i salgsprosesser og i utviklingen av nye virksomheter, herunder etableringen av fabrikk i Canada for Raufoss Technology.
- Nå kan det virke som jeg har bytta mye jobb, men rollene mine har stort sett vært innenfor Raufossindustrien, påpeker Giæver og viser til perioden da de fleste bedriftene på Raufoss var under samme eierskap.
Forskning og utvikling
På starten av 2000-tallet gikk turen til Sintef, hvor han i en periode jobbet som spesialrådgiver på institutt for Teknologi og Samfunn og senere som markedsdirektør ved SINTEF Manufacturing på Raufoss, noe som ga muligheten til å bidra til forskning og utvikling, samtidig som han fikk brukt sin industribakgrunn.
Det han definerer som siste del av karrieren før pensjonsalder nå i høst, startet i 2018 som konsernsjef for Hapro AS og adm. dir. i Hapro Electronics AS, og hvor han ledet en imponerende omstilling i perioden fram til september i år. En reise fra 350 millioner i omsetning til nærmere milliarden i en bransje med enorm konkurranse fra Kina og lavkostland - eksport av masseprodusert elektronikk fra Norge!
Fokus på praktiske løsninger for industrien
Nylig tok Giæver på seg en rolle i Katapulten for å følge opp Nodene innen manufacturing på Osterøy og Kongsberg. Her skal han bruke sin erfaring for å bistå i utviklingen av innovative løsninger for norsk industri.
Katapultens mål er å fremme innovasjon og utvikling i norske bedrifter, og Giæver ser et stort potensial i å synliggjøre mulighetene som finnes for industrien. Mange bedrifter er ikke klar over de lavthengende fruktene innenfor utviklings- og automasjonsprosjekter som Katapulten kan bistå med.
- Bedriftene må bli flinkere til å gjennomføre enkle grep for å øke automatisering og effektivisering. Mange kan oppleve begrep som ‘radikal automatisering’ som skremmende, men det handler om å tilpasse løsningene til den enkelte bedriftens behov, forklarer Giæver.
Med erfaring fra både enkle og komplekse industriprosjekter, fra små automasjonsendringer til å bygge helautomatiserte fabrikker, ser han frem til å hjelpe bedriftene med å bryte ned barrierene for å ta i bruk nye teknologiske løsninger.
«Pensjonist»
Med en plan om å trappe ned og bli «litt pensjonist», fristet oppdraget hos Katapulten. Gjennom 40 år er det mange hverdagslige ting som har måttet vike for jobb, nå skal noe hentes inn igjen.
- Jeg gleder meg til å bruke erfaringen min til å hjelpe bedrifter med å utnytte mulighetene som ligger i Nodene, og samtidig bidra til å støtte opp et sterkt innovasjonsmiljø på Raufoss.
- Katapulten er et utrolig bra virkemiddel, og jeg håper jeg kan bidra i arbeidet med å gjøre avanserte teknologiske løsninger tilgjengelige for både små og store bedrifter sammen med et imponerende og kompetent ekspertteam her i MTNC , avslutter Giæver.
Ny norsk løsning mot kolikk - kan revolusjonere hverdagen for småbarnsforeldre
Foreldre til kolikkbarn vet altfor godt hvordan følelsen av desperasjon preger hverdagen når barnet skriker uavbrutt. Det finnes ingen enkel løsning, og rådene fra helsevesenet er ofte å holde ut. Nå har en norsk oppfinnelse potensialet til å revolusjonere livet til småbarnsforeldre.
Fra fortvilelse til løsning
For 14 år siden opplevde fembarnsmoren Eleni Menti Larsen og mannen Terje, kolikk med sitt første barn. Alle mulige metoder for lindring ble prøvd. Helsestasjonen kunne ikke tilby noe form for hjelp, og de ferske foreldrene følte seg fullstendig hjelpeløs. Ti år senere, da tvillingene ble født, var marerittet tilbake.
- Før tvillingene fikk vi to barn hvor alt forløp som normalt. Men med tvillingene var det en som konstant gråt mens den andre var helt rolig, og vi gjorde alt likt.
Paret fra Ringerike bestemte seg for å finne løsningen på problemet. Kolikk rammer opptil 25 prosent av de aller minste barna, og ekstrem gråt kan være tegn på en veldig alvorlig situasjon. Dessverre er det mye usikkerhet på grunn av manglende forskning og retningslinjer. Hvilken oppfølging man får fra helsetjenesten kan være noe tilfeldig. Kolikkbarna kan gråte sammenhengende i 3-6 måneder, og noen ganger enda lengre, ifølge Eleni.
Eleni Menti Larsen med tvillingene
– Vi kunne ikke kjøre bil til alle døgnets tider. De som har vært i samme situasjon skjønner hva vi snakker om. Man blir rett og slett desperat på barnets og egne vegne, forteller Eleni som understreker at kolikk er et komplekst system uten en klar årsak.
- Leger antar at kolikk skyldes et underutviklet tarmsystem, men det finnes ingen forskning som bekrefter dette.
- Helsedirektoratets råd har vært å holde ut, søke råd på helsestasjonen, og en antagelse om at barna ikke tar skade. Men det å gråte sammenhengende i fire-fem måneder er ikke greit. Nyere forskning og studier antyder at vedvarende gråt over flere måneder kan ha større konsekvenser for barnets utvikling og tilknytning enn tidligere antatt, sier Eleni og peker på flere studier som underbygger funnene.
Colic Button, en lydenhet som får barnet til å falle til ro
Overraskende oppdagelse
Løsningen kom som en overraskelse. De oppdaget ved en tilfeldighet at en spesiell lyd fikk barnet til å roe seg. Og ved å bruke ulike lydinnstillinger, fant de riktig lydnivå og mønster som fikk barnet til å slutte å gråte, sovne raskt og bedre.
Oppdagelsen har ført til utviklingen av en patentert lydenhet som nylig er sluppet på markedet, Colic Button®. Produktet er testet på flere barn i målgruppen og har den samme beroligende effekten forteller paret.
Produktet har blitt godt mottatt, nå gjenstår lansering i markedet for Eleni Menti Larsen
Fra idé til marked
Eleni meldte seg på en lokal innovasjonskonkurranse og det fikk snøballen til å rulle. Med lokale investorer i ryggen har man i samarbeid med MER Innovasjon, Tronrud Engineering, Nxtech, Ringerike Næringsfond, Innovasjon Norge og Norsk Katapult, utviklet et ferdig produkt.
Produktet som produseres på Topro elektronikk på Gjøvik, er en lydenhet med et tilpasset lydmønster som spiller en beroligende suselyd. Enheten er intuitiv og enkel i bruk for foreldre og helsepersonell.
- Lyden er nøye justert for å etterligne de lydene babyer hører i livmoren, noe som har vist seg å gi dem en følelse av trygghet og ro, forklarer hun.
Lydenheten plasseres nær barnet og gir en beroligene lyd som gjør at de faller i søvn
Vitenskapelig støtte
Ifølge paret viser studier at lyden fra livmor har en beroligende effekt på nyfødte. I en studie stoppet 86% av nyfødte å gråte når de hørte lyden og 30% sovnet. Dette er dokumentert gjennom EEG-målinger som bekrefter effekten av lyd på spedbarns hjerneaktivitet. Nyere forskning viser også at white noise er mer effektiv enn vugging for å roe kolikk hos spedbarn.
– Forskning underbygger teorien om at lyd har effekt. Vi har også fått vår løsning godkjent av REK (regionale etiske komite) for å forske på effekten av Colic Button på spedbarn rammet av kolikk, og en uavhengig sakkyndig uttalelse fra overlege øre-nese-hals spesialist som bekrefter at enheten er trygg å bruke på spedbarn, bekrefter Eleni.
For familien Larsen er livet tilbake til normalen, men håper at innovasjonen kan gi nye familier en bedre start
Veien videre
- Vårt mål er å sørge for at flest mulig nybakte foreldre og helsepersonell blir kjent med løsningen. Vi ønsker å gjøre produktet tilgjengelig slik at foreldre kan få tilgang gjennom helsevesenet, enten via fødeavdelingen, helsestasjoner eller med resept fra legen. Dette vil gjøre det enklere for foreldre å dra nytte av produktet og få den støtten de trenger.
– Det er viktig for oss at foreldre får den hjelpen de trenger, uten å måtte lete etter løsningen selv. Ved å innlemme produktet i helsevesenet, kan vi nå ut til flere og gjøre en større forskjell, sier paret.
I tillegg til å hjelpe barnet, håper de at dette vil redusere stressnivå og forbedre søvnkvalitet hos både baby og foreldre. De jobber nå med SINTEF og Prematurforeningen for å gjennomføre forskning og undersøke de sosiale effektene av produktet på hele familien.
- Vi ser at kolikk dessverre kan ha flere bieffekter senere i livet, dette ønsker vi å vite mer om.
Topro elektronikk er en av produsentene som har vært med i utviklingsløpet
Samarbeidspartnere
Gründerne har møtt mange utfordringer på veien, inkludert forsinkelser på grunn av korona og komponentmangel. De har fått uvurderlig støtte fra MER Innovasjon, Innovasjon Norge og lokale investorer som har trodd på prosjektet fra starten.
Håp og støtte
Den norske oppfinnelsen kan potensielt hjelpe utallige familier som sliter med kolikk, og med bistand fra et team i MTNC fikk paret hjelp til utvikling og produksjon.
- Dette er historien om utholdenhet og innovasjon, en påminnelse om at det ofte er de som kjenner problemet som finner løsningene. Lite tilsier at løsningen skal komme fra en eiendomsforvalter og miljøarbeider, men det gjorde den,sier Emma Østerbø som leder Katapulten på Raufoss som har bidratt i prosjektet.
- Teamet her har gitt råd om design og montering, og satt sammen en industriell verdikjede slik at design og produksjonsfasiliteter faktisk er kompatible. Innovasjonen er lokal, og nå skjer også produksjonen lokalt.
Kilder
Desperate foreldre rister babyen stille
Ubehandlet kolikk er et overgrep i seg selv
Studie: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1792397/
Studie: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/783244/
Studie: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jocn.13928
Cod Cluster – et kraftsenter for torskefiske
Cod Cluster er en nasjonal hvitfiskklynge med 100 medlemsbedrifter som dekker hele verdikjeden og representert i hele Norge. Fokus er villfanget og oppdrettet torsk som bærekraftige ressurser, råstoff til fiskeforedlingsindustrien, og ikke minst - som sunn mat til verdens befolkning.
- Gjennom samarbeid, forskning og innovasjon skal vi bidra til helårlig aktivitet i næringa og et levedyktige kystsamfunn, sier Ørjan Nergaard som leder klyngearbeidet fra Båtsfjord, og med aktivitet langs hele kysten.
- Våre kystsamfunn har alltid samarbeidet, delt kunnskap og skapt bedre løsninger. En kombinasjon av sunn konkurranse, men også en erkjennelse om at det kreves samarbeid. Slik sett er dette RAUT-prosjektet midt i blinken for oss, fortsetter han.
I 2023 ble Cod Cluster en Katapult-node gjennom et pilotprosjekt i regi av SIVA. Man slo sammen flere nettverk og kraftsamlet, nå legges strategien for økt nasjonal bærekraftig verdiskapning av norsk sjømat. Økt eksport, mer lokal bearbeiding, helårsarbeidsplasser og økt lønnsomhet.
Ronny Isaksen og Ørjan Nergaard leder prosjektet for Cod Cluster
"ILAG for levedyktige kystsamfunn»
- I 2022 kom vi i kontakt med Raufossmiljøet. SIVA utlyste et pilotprogram med Katapultene som verktøy ut i distriktene. Det ble en øyeåpner, fortsetter Nergaard.
Cod Cluster har tidligere hatt prosjekter med Lean lab på Raufoss. Man var ikke ukjent med MTNC, men det direkte samarbeidet ble en ny erfaring og øyeåpner.
- Aha-opplevelsen har vært den kompetansen som ligger i Raufoss-miljøet. Det var vi ikke klar over. Store aktører som har jobbet med avansert utvikling, et stort kompetansenettverk og en tydelig metodikk som vi nå får tilgang på, sier Ronny Isaksen som leder RAUT-prosjektet.
- I vårt prosjekt har vi gått analytisk til verks, og MTNC som prosjektdeltaker har kommet med innspill og vurdert hva de mener er viktig. Når vi er ferdige med prosjektet, skal vi ha en prototype på plass, enten på papir eller digitalt, forteller Isaksen.
En fisk er ikke en fisk
Svært forenklet er prosjektet en todelt automatiseringsprosess, basert på villfisken. Prosjektet skal bidra til å samle kompetanse som skal deles videre i CodCluster-nettverket. Man erverver erfaringer og kunnskap på vegne av alle.
- En fisk er ikke en fisk. Fabrikkene på Raufoss har full kontroll på hva som kommer inn. Et fiskemottak får ei kasse som inneholder alle størrelser, alle slag og alle kvaliteter – ekstreme variasjoner som gjør automatisering og robotisering utfordrende, forklarer Nergård.
Bransjen har kommet et stykke på vei med vannskjæring og noe bruk av roboter, men en fisk kan utgjøre så mye som 100 biter! Villfisk er fagkunnskap som håndteres der og da, og kan ikke sammenliknes med oppdrettslaks hvor man har mer kontroll på råvarene som kommer på bearbeidingsbordet.
- Automatisering av noen manuelle arbeidsoppgaver skal vi lykkes med, og selv det kan utgjøre mye. Målet er økt bearbeidingen av hvitfisken i Norge, og dette prosjektet er en del av det, avslutter Nergaard.
Rapp Bomek – «Prosjekt 1200»
Gjennom prosjekt RAUT i regi av MTNC, har vi blitt introdusert verktøy som har hjulpet oss med å kartlegge produksjonen. Dette har ført til gode interne diskusjoner, og avdekket utfordringer som kunne ha hindret ønsket flyt og økt vekst.
Ordene tilhører Hilde Jonassen Kolden, kvalitetssjef i Rapp Bomek og prosjektleder i nevnte prosjekt.
Målet er å øke produksjonskapasiteten, få volumvekst, redusere ledetid og økt lønnsomhet i selskapet. Her skal det tilrettelegges for en produksjonsøkning fra 600 til 1200 enheter per år gjennom automatiserte- og robotiserte prosesser. Slik skal man få en 50 prosent økning av de robotiserte arbeidstimene, bedre produksjonsflyt og datakvalitet. Intet mindre.
Hilde Jonassen Kolden presenterer status for de andre deltakerne i prosjektet
Nord norsk stolthet
Rapp Bomek er i dag lokalisert i Bodø og med røtter som går helt tilbake til 1907. Gjennom en kontinuerlig søken etter nye måter å forbedre teknologi og utvikle nye produkter på, er man i dag ledende innen design og produksjon av et bredt spekter høysikkerhetsprodukter. Produkter som dører, porter og vinduer, kombinert med avanserte sikkerhetsytelser som innbruddsmotstand, skuddsikring, brann-, eksplosjons-, gass- og røykbeskyttelse.
Alle produktene er designet, utviklet og produsert i Norge, noe som sikrer høy kvalitet og pålitelighet. Nå skal man opp i nødvendig volum, og fortsette satsning på produksjon i Norge og i nord. Hele 85 millioner skal investeres i nytt anlegg og utstyr.
- Det siste tiåret har vi spesialisert oss på å produsere høysikkerhetsprodukter. I dag leverer vi produkter til markeder over hele verden, og «dessverre» må vi nesten si, opplever vi en situasjon hvor denne type produkter er sterkt etterspurt. Vi må opp i volum, sier Jonassen Kolden.
Fv. Hilde Jonassen Kolden (kvalitetssjef), Rune Nystad (produksjonssjef) Sture Sivertsen, (formann produksjon) og Wenche Håkonsen (lagerformann)
Nyttige erfaringer
- Gjennom MTNC og RAUT-prosjektet har vi blitt introdusert til ekspertise, metodikk og verktøy som har gitt oss flere a-ha-opplevelser, fortsetter Jonassen Kolden.
- Å delta i RAUT har gitt oss litt høyere fart. Innspillene har ført til prioritering av problemstillinger, synliggjort flaskehalser og innsikt i forbedring av prosessene våre. Slik har vi raskere kunnet utarbeide skisser for produksjonsoptimalisering og flyt, samt en kostnadsoversikt som vil hjelpe oss med etablering av en ny produksjonslinje.
Et stort team fra både kunde og MTNC samles for å gå løs på den innarbeidede arbeidsmetodikken
Samarbeid gir kvalitet
Ragnar Grimstad er prosjektleder i MTNC og har fulgt Rabb Bomek gjennom hele prosjektet.
- Dette er eksempel på et ryddig prosjektsamarbeid som har fungert svært bra, forteller Grimstad.
I tillegg til fellessamlinger har man gjennomført flere prosjektmøter på Teams, hvor innspill og diskusjon omsettes i konkrete aksjonspunkter.
- Teamet med industrieksperter i MTNC har bidratt aktivt i prosessen, men dette er verdiløst uten kunder som Rapp Bomek. Uten engasjement og et bredt team, både i møtene og oppgaver som skal løses imellom, vil man ikke oppnå resultater, avslutter Grimstad.
En pådriver for teknologisk utvikling siden 1917
I 2015 solgte Teknologisk Institutt alle sine operative enheter til Kiwa, et ledende internasjonalt TIC-selskap som leverer tjenester innen testing, inspeksjon og sertifisering. Hele salgssummen reinvesteres i norske SMB-bedrifter med et formål om økt produktivitet, verdiskapning og konkurransekraft i norsk næringsliv. Bak står Stiftelsen Teknologiformidling.
- Det går hurtig i næringslivet, og det er viktig at bedriftene tilpasser seg utviklingen. Vi tror ikke på store programmer. Fleksibilitet og praktisk jobbing er viktig for oss, og vi styrer etter resultater, sier Ingrid Gjerdene, daglig leder i Stiftelsen Teknologiformidling.
- Vi involverer oss der vi mener det er nødvendig, og med fleksible søknadsprosesser. Vi fokuserer på prosjekt hvor vi utgjør en forskjell. Vi kan ikke fullfinansiere, men være en utløsende effekt, fortsetter hun.
Grete Halse er forretningsutvikler i Stiftelsen Teknologiformidling og deltok på samlingen på Raufoss 28. mai.
Stiftelsen Teknologiformidling
Stiftelsens formål er å bidra til at små og mellomstore, etablerte bedrifter, lykkes i teknologisk omstilling. Bedrifter som ser behovet for et utviklingsløft for å hevde seg videre. Digitalisering, robotisering og kunstig intelligens kombinert med samfunns- og bærekraft er nøkkelord. Prosjektene som støttes, må vise vilje til delingskultur slik at prosjektets resultat fører til verdiskaping for flere enn de involverte.
Åtte år etter salget har stiftelsen bidratt økonomisk i mer enn 30 prosjekt. Med lav risiko er det midler som raskt skal i omløp, og man har styrke til å kjøre mange flere i årene som kommer.
- Vi går inn med ren støtte, og spenner over bransjer og områder hvor midlene våre kan utgjøre en forskjell. Gjerne miljøer med erfaring og nettverk. Organisasjoner med gjennomføringskraft og dyktige prosjektledere. Derfor er miljøet på Raufoss så interessant, forklarer Gjerdene.
Ingrid Gjerdene, daglig leder i Stiftelsen Teknologiformidling, ser på Raufoss-miljøet som viktig i forståelsen for bruk av teknologi i industrialiserte prosesser.
Hjelp fra de beste
Ti bedrifter fra hele landet deltar i «Prosjekt-RAUT» – Radikal automatisering. Et prosjekt som skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge ved hjelp av automatisert industriell produksjon. Stiftelsen bidrar med midler.
Hensikten er å løfte bedriftene for å styrke den globale konkurransekraften, og bidra til at de raskere og rimeligere evner å utvikle ideer fra konseptstadiet og frem til markedsintroduksjon.
Katapulten i Raufoss Industripark (MTNC) leder prosjektet, og «industrieksperter» fra blomstringsperioden i Raufoss ASA på 80- og 90-tallet, bidrar inn i prosjektet.
- Automatisering og prosesstyring, og de beste folka, er avgjørende for norsk industri. Miljøet på Raufoss, med sin kompetanse og nettverk, gjør dette til et godt prosjekt. Metodikk ervervet fra de største og beste, delt med de mindre bedriftene, er en suksessoppskrift som vi har tro på.
- Og gjennom en god spredning i bedriftene, fra Bodø i nord til Kristiansand i sør, er dette et prosjekt vi ser på som vellykket fra stiftelsen sin side.
- Sitter det bedrifter der ute med gode prosjekter, så må de bare ta kontakt med oss i Stiftelsen Teknologiformidling, vi vil gjerne ha flere søknader, avslutter Gjerdene.
Les mer om Stiftelsen Teknologiformidling
Satser på framtida gjennom industriell innovasjon
Global konkurransekraft er viktigere enn noen gang. Gjennom Katapulten på Raufoss viser man ambisjoner med oppstarten av "Prosjekt-RAUT" – Radikal automatisering. Ti bedrifter fra hele landet sikter mot å videreutvikle og forbedre egne industrielle produksjonsprosesser. Målet er økt verdiskaping, konkurransekraft og en styrket posisjon.
Fra Konsept til konkretisering
“Prosjekt-RAUT” har en ambisjon om å endre hvordan norske bedrifter tenker og implementerer automatisering i sine produksjonslinjer. Med støtte fra Siva og Stiftelsen Teknologiformidling, har hver av de ti bedriftene engasjert seg i et løp ledet av et ekspertteam fra Raufoss-industrien, kjent som "Team-Industrieksperter". Dette teamet, bestående av fagfolk med hundre års kombinert erfaring, tilbyr veiledning gjennom hele prosessen.
Tom Wasenden (tv.) og Roger Øversveen (nr 3 f.h.) er to av indusøriekspertene som deltar i prosjektet
Gjennomføring og Innovasjon
Bedriftene er spredt over hele landet og inkluderer navn som Østlandske Lettmetall, Norcable, og Rapp Bomek. I løpet av de siste månedene har bedriftene gjennomgått en såkalt industriell vekslingsside (IVS). Dette involverte besøk fra industriteamene, hvor man i fellesskap gjennomfører en workshop for å spisse hvert enkelt prosjekt.
Øktene har ikke bare vært en mulighet for å dele kunnskap og erfaringer, men også å identifisere og takle spesifikke utfordringer innen bedriftenes produksjonsprosesser.
Det overordnede målet er å prioritere forbedringstiltak som sikrer en vellykket og effektiv implementering av nye automatiserte systemer.
Hos Wopas benytter man naturlig tre som råvare i kombinasjon med resirkulerbar drikkevannsplast. Slik får man kraft og belysningsstolper med lang levetid.
Neste Steg - samling på Raufoss
Bedriftene skal gjennomføre en ny samling på Raufoss, hvor erfaringer skal deles, måle fremgang og planlegge neste fase av prosjektet.
En som har vært tett på i prosessen er prosjektleder Kristine Skattum, forretningsutvikler i Vaager Innovasjon. Med sin industribakgrunn loser hun bedriftene gjennom prosjektet.
- Møtet med de ulike bedriftene har vært både spennende og lærerikt. Det å se potensialet som ligger der, mulighetene for utvikling og forbedring, er utrolig motiverende, sier Skattum og fortsetter;
- Slike diamanter er det mange av rundt i Norge!
- Bedriftene er motiverte, og er klare for å ta de grepene som kreves for å løfte ytterligere. God fremdrift og tiltaksplaner for det man raskt kan ta tak i, men også tiltak som gir høy effekt, men noe lengre tid å få gjennomført.
Kristine Skattum er en av prosjektlederne som leder ti prosjekter fra Katapulten på Raufoss.
Økonomisk og teknologisk samspill
Prosjektet er delfinansiert av bedriftene selv, men hadde ikke vært mulig uten støtte fra Siva og Stiftelsen Teknologiformidling. Dette understreker betydningen av samarbeid mellom offentlig og privat sektorer for å fremme teknologisk utvikling i norsk næringsliv.
"Prosjekt-RAUT" er et eksempel på hvordan Norge kan ta en proaktiv tilnærming til industriell innovasjon. Ved å radikalt transformere produksjonsmetoder åpner det for nye muligheter og styrker landets globale konkurransekraft. For små og mellomstore bedrifter spesielt, senker dette barrieren for investeringer i fremtidsrettede løsninger, et viktig steg mot bærekraftig vekst og økt eksport.
- Basert på det som har kommet frem gjennom første runde, og engasjementet fra både bedriften vi bistår og "industriekspertene" i Katapulten, er jeg overbevist om at vi sammen evner å løfte bedriftene, avslutter Skattum.
"Flere hundre år" med ekspertise bidrar fra Raufoss-industrien. Slik skal det skapes vekst og mulig økt eksport.
Disse bedriftene deltar i prosjektet:
Østlandske Lettmetall, Norcable, Rapp Bomek, Wopas, CosCluster, Nortrafo, Foss mekaniske verksted, EMV Construction, Lysaker og Thorrud og TKS.
Vellykket oppstartssamling i prosjektet Radikal automatisering
10 bedrifter fra hele landet var denne uken samlet på Raufoss for igangsetting av «Prosjekt-RAUT» - Radikal automatisering. Et prosjekt som skal bidra til økt industriell verdiskaping i Norge ved hjelp av automatisert industriell produksjon
Hvorfor Radikal automatisering?
Hensikten med prosjektet er å løfte bedrifter gjennom radikal automatisering for å styrke den globale konkurransekraften, og posisjonere bedriftene for eksport. Man skal bidra til at bedriftene raskere, rimeligere og bedre evner å utvikle ideer fra konseptstadiet og frem til markedsintroduksjon.
Målet er å senke barrieren for investering i fremtidsrettet automatiseringsløsninger i SMB-bedrifters produksjonsmiljø. For å lykkes må man evne å avdekke kritiske suksessfaktorer i en industrialiseringsprosess.
Fagpersoner fra Katapultsenter og «Team-Industrieksperter».
I prosjektet skal «Team-Industrieksperter», som samlet har flere hundre års erfaring med industrialiseringsprosjekter i Raufoss-industrien, lose de ti bedriftene gjennom et fastsatt løp.
Gjennom å gi bedriftene konkrete eksempler på hvordan produksjonen kan bli radikalt automatisert, skal etablerte bedrifter få teste nye produksjonsmetoder i eksisterende maskinpark, og forhåpentligvis se en gevinst som forenkler beslutningen om investering i automatiseringsutstyr og maskiner
En industriell vekslingsside
Representanter fra bedriftene og team-ekspertene, skal nå de nærmeste månedene avdekke kritiske suksessfaktorer for å lykkes i en industrialiseringsprosess. Ved å analysere hvor man står i dag, avdekke utfordringer og mangler, og prioritere forbedringstiltak, er målet å sikre en vellykket lansering.
Stiftelsen Teknologiformidling
Bedriftene står selv for delfinansiering, men gjennomføring av prosjektet hadde ikke vært mulig uten støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling. En stiftelse som har hele Norge som nedslagsfelt, og som støtter små og mellomstore bedrifter med forbedringsaktivitet gjennom å fremme teknologiutvikling i norsk næringsliv.
MTNC: The industry's test center - Norway's hub for Industry 4.0
MTNC is a unique and forward-looking environment where small and large companies, research, and educational institutions can explore and realize their potential. A catalyst for industrial innovation in Norway.
Competitiveness through R&D
With MTNC's location in Raufoss Industrial Park, close to Norway's nationally leading industrial environment for manufacturing, and with world-leading expertise within aluminium, the environment is a hub for expertise and technology competence in the field.
In close collaboration with the research environment of SINTEF Manufacturing, industrial companies can explore new production methods, advanced technology and sustainability in their operations. MTNC offers state-of-the-art facilities, equipment and expertise, allowing companies to test, simulate, and visualize production processes without significant costs and low risk.
Link between theory and practice
MTNC's role in connecting theoretical knowledge and practical application is invaluable. By working closely with educational institutions such as the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the vocational school Fagskolen Innlandet, MTNC ensures its clients access to the latest technology and knowledge in the field. Expertise in efficient manufacturing is dating back to the 1970s.
Reduced time to market
MTNC offers companies the opportunity to transform ideas into market-ready products more quickly and efficiently. By utilizing the resources of the catapult center, companies can significantly reduce development time. This means not only cost savings but also faster responsiveness to market demands and needs.
Norwegian manufacturing power
MTNC is proving that advanced manufacturing is not only possible but also economically feasible in Norway. Through an emphasis on material selection, automation, smart design, and production solutions, MTNC exemplifies how Norwegian industry can be globally competitive. MTNC contributes to the green shift and the revitalization of a sustainable industry.
An open invitation for industrial innovation
At MTNC, Norwegian and international companies can challenge the future of industrial production. A Norwegian powerhouse for innovation and sustainability, and a catalyst for growth and transformation.
MTNC gives an opportunity to think anew and challenge the established. And to take the lead in the transition to a sustainable international industry.
SmartSirk: fremtidens bærekraftige produksjon
Gjennom Grønn plattform-ordningen skal ni store forsknings- og innovasjonsprosjekter utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet. Totalt 573 millioner kroner til grønne omstillingsprosjekter fra Forskningsrådet.
– Grønn plattforms målsetting er å akselerere grønn omstilling i næringslivet. Det skjer utrolig mye spennende, og støtte som vi nå gir til disse store prosjektene er et viktig bidrag til regjeringens mål for omstilling og næringsvekst, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
SINTEF Manufacturing tar føringen
Bærekraft står nå øverst på agendaen. SmartSirk (Smarte fabrikker og sirkulære produkter) markerer en satsning mot en grønnere industri. SINTEF Manufacturing AS tar prosjektansvar for en finansiering på 55 millioner kroner.
Prosjektet
SmartSirk skal designes for å omforme norsk produksjonsindustri fra tradisjonelle lineære verdikjeder til sirkulære og fleksible verdinettverk. Med en total prosjektkostnad på omtrent 100 millioner kroner, vil SmartSirk introdusere innovative løsninger som inkluderer:
· Sirkulære verdikjeder
· En digital informasjonsplattform
· Designmetodikk for sirkulære produkter
· Fleksible produksjonsprosesser for remanufacturing
Disse løsningene skal ikke bare revolusjonere industrien, men også å ha en overføringsverdi som er essensiell for all produksjonsindustri.
MTNCs bidrag
MTNCs rolle i prosjektet er å tilby både testfasiliteter og ekspertise innen industrialisering og industrielle foredlingsprosesser.
- Med fokus på å utvikle kompetanse utover tradisjonell resirkulering, vil MTNCs innsats hjelpe til med å forbedre produktiviteten i de sirkulære verdikjedene. Dette er nøkkelen til å konkurrere med dagens "bruk og kast"-verdikjeder, sier Emma Østerbø som leder katapulten på Raufoss.
Økonomisk, lønnsomt og bærekraftig
En av de største utfordringene i overgangen til sirkulære verdikjeder er å sikre økonomisk lønnsomhet. SmartSirk tar sikte på å utvikle kunnskap om hvordan disse verdikjedene kan være attraktive også fra et finansielt perspektiv.
- Prosjektet er fundamentert på bærekraftens tre P-er; People, Planet, Profit, og sikter mot å oppnå en balanse som tjener alle aspekter, fortsetter Østerbø.
Realisere grønn omstilling
I en tid hvor grønne investeringer ofte stagnerer på grunn av manglende lønnsomhet, representerer prosjektet en løsning. Et skritt mot å realisere den grønne omstillingen på en måte som både er bærekraftig og økonomisk bærekraftig.
- SmartSirk er mer enn et prosjekt; det er en visjon om en grønnere og mer bærekraftig norsk produksjonsindustri. Og med SINTEF Manufacturing og MTNC i førersetet, skal vi nærme oss å realisere denne visjonen, avslutter Østrebø.