– Jeg hadde ikke fått det til alene

Det startet med vond rygg og en plankebit i verkstedet hjemme. I dag selges hjulløfteren Wheely til kunder i flere europeiske land, og mannen bak er kåret til Årets innovatør 2026. For Per Olav Strande har det handlet like mye om å finne de riktige folka som å utvikle produktet.

Det startet med vond rygg og en plankebit i verkstedet hjemme. I dag selges hjulløfteren Wheely til kunder i flere europeiske land, og mannen bak er kåret til Årets innovatør 2026. For Per Olav Strande har det handlet like mye om å finne de riktige folka som å utvikle produktet.

Strande har alltid likt å finne løsninger på praktiske problemer, men hadde ikke sett for seg at noen tunge hjulskift på gårdsplassen skulle bli starten på et omfattende utviklingsarbeid og etter hvert en egen bedrift.

– En periode hadde jeg fryktelig vondt i ryggen, og samtidig fire-fem biler som det skulle byttes dekk på. Jeg lå sidelengs, løftet hjulet på plass og hadde vondt, men de måtte jo skiftes.

Han begynte å undersøke om det fantes hjelpemidler som kunne forenkle jobben. Etter mye leting, bestemte han seg for å prøve å lage selv i stedet. Resultatet ble en enkel innretning i treverk som gjorde det mulig å løfte og justere hjulet uten å belaste ryggen.

– Jeg visste jo ikke at det var en prototype da. Jeg lagde bare noe som fungerte. Siden jeg ikke fant noe tilsvarende, tenke jeg at dette kunne være en idé det var verdt å jobbe videre med.

Det skulle vise seg å bli en mer spennende reise enn han hadde sett for seg.

Per Olav Strande trives best ute i garasjen – Netflix blir for andre

Fant veien inn i industrimiljøet

Til daglig arbeider Strande innen voksenopplæring, et fagområde langt unna industriell produktutvikling. Han hadde verken erfaring med å utvikle produkter eller søke utviklingsmidler. Den største utfordringen var ikke nødvendigvis å komme opp med en løsning, men å finne ut hvordan han skulle ta den videre.

– Det mest krevende har vært å finne de riktige folka som kunne hjelpe meg. Jeg hadde en idé jeg mente var god, men visste ikke hvordan jeg skulle gå fram.

Første steg var en samtale med næringsrådgiveren i Vestre Toten kommune. Han oppfordret Strande til å gå videre med ideen og satte ham på sporet av miljøet på Raufoss.

Gjennom Vaager Innovasjon fikk han hjelp til å orientere seg i virkemiddelapparatet, søke finansiering og komme i kontakt med relevante fagmiljøer. Etter hvert ble både SINTEF, TotAl-gruppen og katapulten MTNC viktige aktører i utviklingsarbeidet.

Strande trekker også fram betydningen av nettverket han hadde opparbeidet gjennom et langt arbeidsliv.

– Jeg tror faktisk det kunne vært vanskeligere hvis jeg hadde vært 25 år da jeg begynte. Gjennom et liv kjenner man mennesker som driver med forskjellige ting. Jeg har brukt bekjentskaper for å finne fram til de som kunne hjelpe.

Det som startet som gode råd, utviklet seg til et samarbeid med fagfolk som hadde erfaring fra produktutvikling, materialvalg, testing og industriell produksjon.

System på utviklingsarbeidet

Erfaringene Strande spesielt trekker fram, er hvordan arbeidet gjennom katapulten hjalp ham med å strukturere utviklingsarbeidet. Han husker fortsatt skissen han fikk, som beskrev fem faser i et utviklingsløp. Fra idé og konsept, via prototype og verifisering, til markedsintroduksjon.

– Jeg prøvde å følge den slavisk. Jeg hadde jo ingen utdanning innen dette og måtte lære meg hvordan slike prosesser fungerer, men jeg så at det var en fornuftig måte å jobbe på. Det hjalp meg med å systematisere arbeidet og ikke bli rotete.

Han hadde kommet et stykke på vei med egne prototyper, men det ble viktig å dokumentere at løsningen fungerte, og at den kunne utvikles til et produkt som lot seg produsere og selge.

Gjennom utviklingsarbeidet ble Wheely forenklet og forbedret. Det ble arbeidet med konstruksjon, materialvalg og produksjonsmetoder, samtidig som produktets egenskaper ble testet og kvalitetssikret.

For Strande handlet ikke den systematiske arbeidsformen bare om å tilfredsstille kravene som fulgte med økonomisk støtte.

– Når du får midler kjenner du at det kreves noe av deg, og det skulle bare mangle. Du må ha noen milepæler hvor du vurderer hvor langt du har kommet, hva du har lært og hvordan du skal jobbe videre.

Han mener denne måten å arbeide på har vært en av de viktigste erfaringene han tar med seg.

Strande oppfordrer til å finne både personer og miljøer som kan utfordre deg i innovasjonsprosessen

Heiagjeng og kritiske venner

Å utvikle et produkt man selv har funnet opp, kan være en ensom prosess. Strande forteller at han har brukt utallige timer på å gruble, prøve og feile i verkstedet hjemme. 

– Jeg liker godt å jobbe alene og å finne løsninger selv, men har skjønt at jeg ikke kan gjøre alt. Det finnes flinke folk som kan helt andre ting, og som jeg er helt avhengig av å få med.

Han mener det er viktig at gründere blir møtt med interesse og oppmuntring, men understreker at gode støttespillere også må tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

– Du får et eieforhold til din egen idé, og da kan du fort se deg blind på ting. Du trenger noen som hjelper deg med å løfte blikket og som er positivt kritiske.

Denne kombinasjonen har vært verdifull i møtet med fagmiljøene på Raufoss. Folk som ønsket at han skulle lykkes, har bidratt med kunnskap, i tillegg til å utfordre løsningen.

– Hadde jeg gjøre alt alene, tror jeg ikke jeg hadde fått det til. Da hadde jeg nok endt opp med å lage noen eksemplarer i tre, og gitt de bort i julegave.

Wheely er nå til salgs i store deler av Europa

Fra Eina til Europa

I dag har Wheely kommet forbi stadiet med hjemmelagde prototyper. Den første serien ble utsolgt, og produktet har fått flere tusen kunder. Hjulløfteren er utviklet og produsert i Norge, og Strande jobber med stadig større markeder.

Siste steg er etablert salg gjennom Amazon, med lager i Tyskland og leveranser til kunder i andre europeiske land.

– Det er som en drøm. Jeg vet folk har fått til større ting enn dette, men når jeg ser tilbake, synes jeg faktisk at det har lykkes veldig god. Det er utrolig at jeg har kommet hit basert på en plankebit.

Han legger ikke skjul på at prosjektet har kostet både tid og penger. Med full jobb har mye av fritiden gått med til utvikling, produksjon og salg, men noe stort offer har det ikke vært.

– Noen liker å bruke kveldene på TV-serier, jeg har aldri hatt behovet for det. Da tar jeg heller en tur ut i uthuset og holder på med noe der.

Det som motiverer videre, er ikke bare mulighetene for å selge mer. Han synes også det er artig å se hvordan egen idé har skapt oppdrag og aktivitet hos andre bedrifter.

Nye muligheter har han allerede begynt å se på.

– Jeg kjenner at dette er for bra til ikke å jobbe videre med. Samtidig lærer jeg mye nå som vi har kommet i salgsfasen. Det er en helt annen del av utviklingen, og den synes jeg er veldig artig.

Anerkjennelse av hele arbeidet

Under Industriprisen 2026 ble Strande kåret til Årets innovatør. Juryen la vekt på hvordan han gjennom flere år hadde vist både utholdenhet og gjennomføringsevne, samtidig som han aktivt har benyttet kompetansen i industrimiljøet.

Juryen trakk frem at Wheely hadde passert fasene hvor mange ideer stopper opp. Produktet har ikke bare blitt utviklet og testet, men også satt i produksjon og oppnådd dokumenterte resultater i markedet.

I tillegg evnen til å kombinere egen drivkraft med kompetansen fra eksterne partnere som et godt eksempel på hvordan innovasjon kan lykkes i praksis.

For hovedpersonen selv er prisen nesten litt vanskelig å ta inn. Anerkjennelsen beskrives som overveldende.

– Det har nesten ikke gått opp for meg. En del av meg er usikker på om jeg har fortjent det, men det er jo ikke jeg som har bestemt. Det er så mange flinke folk som driver med spennende ting, men nå var det min tur og det betyr veldig mye.

Finn folk som vil at du skal lykkes

Historien om Wheely viser hva som kan skje når en idé møter et industrimiljø med kompetanse til å utvikle, teste og produsere nye produkter. For Strande har erfaringene gitt innsikt i mulighetene som finnes på Raufoss og i regionen.

Han håper at historien kan inspirere andre som mangler erfaring, kompetanse eller kunnskap om hvor de skal begynne. Hans viktigste råd er ikke å tro at man må klare alt selv.

– Finn de riktige folka. De som vil deg vel, som ønsker at du skal lykkes, men som samtidig kan være kritiske venner. Det har betydd fryktelig mye for meg.

Skulle han starte et nytt løp er han ikke i tvil om at erfaringene fra katapulten er nyttig.

For Strande startet det hele med et problem han ville løse. Sju år senere har han et produkt i markedet, kunder og en industripris som bekrefter at innsatsen har gitt resultater.

Og kanskje viktigst av alt har han erfart hvor langt det er mulig å komme når man kombinerer nysgjerrighet og pågangsmot med kunnskapen til folk som kan noe annet enn deg selv. Slikt kan det bli en innovasjonspris av.